Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvilke vurderinger er gjort i forbindelse med den manglende inkluderingen av relevante kompetansemiljøer og direkte berørte interessegrupper til å foreslå kandidater til evalueringsutvalget for 25. juni, og til å gi innspill til utarbeidelsen av utvalgets mandat?
Begrunnelse
1. mars i år publiserte en bredde av de norske skeive organisasjonene et opprop om en bredere gransking etter masseskytingen ved London pub 25. juni 2022. De skeive organisasjonene viser til at evalueringsutvalget og mandatet bærer preg av at prosessen rundt sammensetningen ikke har vært tilstrekkelig åpen og grundig. De viser til manglende inkludering av dem som organisasjoner og andre skeive i utvalget og utarbeiding av mandatet. Skeive er mest sannsynlig kun ett av mange både interne og eksterne kompetansemiljøer og/eller berørte interessegrupper som ikke har fått komme med innspill i denne lukkede prosessen. Eksempler er eksterne ekstremismeforskningsmiljøer, kompetansemiljøer på trusler mot skeive både eksternt og internt i politiet, på Politihøgskolen og ekstern, uhildet kompetanse på kontraterrorisme. Det fremstår som at heller ikke dyktige og relevante forebyggingsmiljøer i politiet, blant annet i politidistriktene, er inkludert i prosessen med nedsettelse av utvalg og mandat.
Inkludering av relevante kompetansemiljøer og direkte berørte interessegrupper er viktig for å sikre at evalueringen er uavhengig og objektiv. I veileder for utvalgsarbeid i staten (2021) står det i utredningsinstruksen punkt 3-1 om tidlig involvering. Der heter det at andre som er berørt av tiltaket, skal involveres tidlig så langt dette er hensiktsmessig. Videre i veilederen står det:
"Dersom utvalget er bedt om å utrede tiltak, bør sammensetningen av utvalget være slik at det, i tråd med utrednings instruksen, er kompetent til å vurdere virkninger av ulike tiltak for ulike grupper."