Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1936 (2022-2023) Innlevert: 12.04.2023 Sendt: 13.04.2023 Besvart: 18.04.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Kari Elisabeth Kaski (SV): I debatten om Innst. 228 S (2022-2023) antydet Finansministeren at det ville være et brudd på Norges avtale med EU om Norge hadde satt sitt register over reelle rettighetshavere i drift. Men snart alle EU-land har satt sine register i drift - og EU-domstolens dom fra november 2022 påvirker ikke forpliktelsen til å ha slike register på plass etter EUs hvitvaskingsdirektiv - den omhandler kun offentliggjøring av informasjon. På hvilken måte vil det være i strid med EU-avtaler å ha et register over reelle rettighetshavere på plass?
Trygve Slagsvold Vedum: I EU-domstolens avgjørelse 22. november 2022 (forente saker C-37/20 og C-601/20) konkluderte EU-domstolen med at den delen av femte hvitvaskingsdirektiv som stiller krav om offentlig tilgang til registeret over reelle rettighetshavere uten prøving av om det foreligger legitim interesse, er ugyldig fordi den strider med artikkel 7 og 8 i EUs pakt om grunnleggende rettigheter (retten til privatliv/familieliv og retten til vern om personopplysninger). Dommen vedrører ikke adgangen til å ha et register over reelle rettighetshavere, men handlingsrommet for innsyn i registeret må utredes på bakgrunn av avgjørelsen. Det ble derfor besluttet å vente med å åpne registeret. For regjeringen er det et klart mål at registeret skal etableres med mest mulig åpenhet. Departementet arbeider nå med å følge opp dommen og legge til rette for en raskest mulig utrulling av registeret. Dagens rettslige rammeverk differensierer ikke mellom ulike grupper når det gjelder den grunnleggende retten til innsyn, jf. at loven gir innsyn til «enhver». Departementet er i dialog med andre lands myndigheter for å få kjennskap til deres vurderinger av rekkevidden av avgjørelsen fra EU-domstolen. Det er krevende å skaffe seg full oversikt over hvordan andre land har innrettet sine registre, og hvilke tekniske og rettslige forutsetninger de har for å holde registeret åpent i lys av dommen. Andre lands oppfølging vil være en del av vår vurdering av det rettslige handlingsrommet etter avgjørelsen.