Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1938 (2022-2023)
Innlevert: 12.04.2023
Sendt: 13.04.2023
Besvart: 21.04.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Vil regjeringen ta initiativ til å se på tilpasninger i inntektstaket for å utløse fullt stipend i Statens lånekasse, slik at studenter som jobbet i helse- og omsorgssektoren i 2022 kan få gjøre unntak for inntekter som kommer til utbetaling i 2023, og hva vurderer statsråden at vil være provenyeffekten av å gjøre unntak for feriepenger og andre inntekter opptjent i 2022 som kommer til utbetaling i 2023?

Begrunnelse

I 2022 ble det gjort unntak fra inntektstaket for å utløse fullt stipend i Statens lånekasse, for alle studenter som jobbet i helse- og omsorgssektoren, barnehage og skole. Dette unntaket ble introdusert i 2020 for studenter som jobbet i helse- og omsorgssektoren for å sikre tilgang til relevant og nødvendig arbeidskraft i koronaperioden. Fra 2023 er unntaket opphevet, uten noen form for tilpasninger eller overgangsordninger.
Dette byr på en del praktiske utfordringer for en del studenter som har hatt jobb ved siden av studiene. Feriepenger som er opparbeidet i 2022, blir utbetalt i 2023. Koronatillegg blir som regel etterbetalt, og studenter som har jobbet i desember, får som regel lønn i januar. Ettersom unntaket ble fjernet uten noen form for overgangsordning er det sannsynlig at mange studenter uvitende kan ende opp med å overstige inntektstaket.
Dersom studentene overstiger inntektstaket, opplever de trolig en reduksjon på 55 pst. i stipendet. Dette, i tillegg til skatt, betyr i praksis at studentene kan få mindre enn 20 øre for hver krone de har tjent. Med så svakt økonomisk insentiv for studentene til å arbeide, kan spesielt helse- og omsorg sektoren, men også oppvekst, ha store utfordringen med å tiltrekke seg tilstrekkelig bemanning. Dette kan bli kritisk, spesielt mot slutten av året og under ferieavvikling. Effekten kan komme på toppen av en generelt krevende bemanningssituasjon i helsesektoren og redusere tilgangen på arbeidskraft.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Studenter som bidro under covid-19-pandemien gjorde en viktig og verdifull innsats i en kritisk situasjon. Det gjelder ikke bare i helse- og omsorgsarbeid, i skole og barnehage eller i beredskapsarbeid, men også i mange andre samfunnskritiske sektorer. Når vi nå langt på vei har kommet oss ut av en verden preget av pandemi, er det naturlig at pandemitiltakene opphører. For samfunnet i sin helhet har dette vært en overgangsprosess i store deler av 2022, hvor vi har kunnet venne oss til en hverdag uten tiltak og begrensninger. For å gi god nok tid til å planlegge og skape forutsigbarhet for alle, valgte vi likevel å videreføre enkelte av Lånekassens midlertidige pandemitiltak ut hele 2022, inkludert det midlertidige unntaket for inntektsgrenser for studenter som arbeidet i utvalgte sektorer. Sammenlignet med de fleste pandemitiltakene i andre sektorer, har dette gitt studentene langt bedre tid til å innrette seg etter regelverket som gjaldt dem før pandemien og som gjelder for alle andre studenter.
Unntaket fra inntektsgrensene var et midlertidig tiltak som skulle bidra til å dekke behovene som blant annet helse- og omsorgssektoren opplevde mer eller mindre direkte som følge av pandemien. Tiltaket fra 2020 til 2022 har en beregnet budsjettkostnad på om lag 500 mill. kroner. Endelig kostnad er ikke klart før etter skatteoppgjøret for 2022 er behandlet av Lånekassen.
For de studentene som fikk unntaket i 2022, har Lånekassen allerede unntatt feriepengene fra behovsprøvingen i 2023, og dette har blitt gjort også for de foregående årene med unntaket. Dette innebærer at selv om feriepengene for 2022 utbetales i 2023, vil ikke feriepengene fra 2022 føre til redusert stipend i 2023. Det vil kunne være noen få utbetalinger i januar 2023 som gjelder arbeid utført i desember 2022, men Lånekassens behovsprøving skiller ikke mellom de konkrete utbetalingene en student får fra ulike inntektskilder i løpet av et år, og begrunnelsen for ulike inntektskilder. Det er derfor ikke mulig å beregne budsjettkostnaden på særskilt unntak for disse inntektene. En manuell beregning i hver enkelt sak for å ta hensyn til disse inntektene vil skape store forsinkelser i behandlingen av andre studenters saker i Lånekassen. Overgangsregler eller en generell videreføring av unntaket for inntekter opptjent i helse- og omsorgssektoren vil ha en betydelig kostnad. Bare å videreføre unntaket i 2023 for de konkrete studentene som fikk unntaket i 2022, er anslått å koste 60 mill. kroner.
Generelt har det vært bred politisk enighet om at utdanningsstøtteordningen bør utformes slik at studentene kan gjennomføre utdanningen effektivt. Kostnaden ved å se bort fra inntektsgrenser gjelder ikke bare for den økte bevilgning til utdanningsstipend, men også for samfunnets produktivitet. Å øke inntektsgrensene vil potensielt kunne gi insentiv til at flere studenter velger å arbeide mer og studere mindre. På sikt risikerer vi at dette vil kunne bidra til langt større problemer for de aktuelle sektorene, hvor behovet er aller størst for ferdigutdannede kandidater som oppfyller kompetansekrav. Den kortsiktige gevinsten av å ha flere studenter som kan ta ekstravakter nå, kan føre med seg langt dypere konsekvenser når Norge mangler kvalifisert arbeidskraft i de samme sektorene.
I motsetning til utdanningsstøtteordningene i mange andre land er den norske modellen lagt opp slik at studentene kan jobbe relativt mye ved siden av utdanningen uten at det vil gå ut over stipendandelen. Her vil jeg minne om at inntektsgrensen for 2023 er 205 579 kroner for studenter i begge semestre, og 513 946 kr for studenter som kun studerer ett semester i løpet av kalenderåret, for eksempel det første eller siste semesteret av studiene. Når man kombinerer dette med utdanningsstøtten som fra kommende studieår 2023–2024 styrkes med 7 pst., betyr det at studentene kan sitte igjen med over 340 000 kroner og fortsatt få fullt utdanningsstipend. Selv om man velger å jobbe ut over inntektsgrensen, skiller Norge seg også ut ved at behovsprøvingen ikke påvirker hvor mye støtte studenten får utbetalt under studietiden (likviditet), kun hvor mye lån man har igjen etter endt utdanning. Jeg mener derfor at det er lagt opp til å være en svært gunstig ordning for studentene, som samtidig skal ivareta Norges langsiktige samfunnsinteresser.