Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1956 (2022-2023)
Innlevert: 14.04.2023
Sendt: 14.04.2023
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 27.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Har ministeren lest kronikken som utfordrer henne og helseministeren, og dersom hun har hørt mammaens rop om hjelp, hva vil statsråden gjøre for å hjelpe i slike situasjoner?

Begrunnelse

Denne uken skrev en anonym mor kronikken: Retten til å ruse seg til døde, på NRK.no:

«Jeg er mor til et barn tidlig i tenårene som står i fare for å ta livet av seg med rus. Dette er mitt rop om hjelp.»

Kronikken fra denne mammaen er meget sterk og setter ord på det jeg vet flere foreldre kjenner frustrasjon over.
Det å være redd for sitt eget barn og at man føler på maktesløshet i møte med hjelpeapparat og systemet blir en enorm påkjenning. Mange føler at man faller mellom alle stoler og at alternativene er få, i tillegg er det svært begrenset hva man kan gjøre om ikke barnet vil ha hjelp.
Denne mammaen roper nå om hjelp og det gjør hun også på vegne av mange andre foreldre og barn som sliter med rus. Imens frykter de barna skal ruse seg til døde.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg har lest kronikken og kan forsikre representanten om at den har gjort sterkt inntrykk. Statssekretær Ellen Rønning Arnesen deltok for kort tid siden i møte hos Barne- og familieministeren med familien. Formålet med møtet var å lytte til familiens erfaringer med hjelpe- og tjenestilbudet fra begge våre sektorer. Møtet med denne familien har gitt oss verdifulle innspill.
Regjeringen er opptatt av å styrke innsatsen innenfor psykisk helse og rus, med særlig oppmerksomhet på oppfølging av sårbare barn og unge. Vi vet at barn og unge med utfordringer knyttet til psykisk helse og rus ikke alltid får god nok hjelp fra tjenestene. Vi må gjøre det vi kan for å forebygge og gi tidlig og god hjelp når behovet er der. Tjenestene må ha tid og ressurser til å gi den hjelpen barn og unge trenger – der de trenger den. Oppsøkende tilnærming bør få større plass.
Regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan for psykisk helse før sommeren. Et av hovedområdene her er tilbudet til dem med alvorlige og sammensatte utfordringer. Tilbudet til barn og unge med rusmiddelproblemer vil også være et viktig tema i Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet som vi legger frem gjennom en stortingsmelding på nyåret 2024.
Mange barn og unge med store utfordringer knyttet til rus og psykisk helse har behov for samtidige tjenester fra flere sektorer og nivåer. FACT-ung er en modell med bruk av tverrfaglig sammensatt team for å følge opp ungdom med store utfordringer. Gjennom teamene gis det oppsøkende, sammenhengende, integrerte og fleksible tjenester i forpliktende samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. FACT-ung er under innføring i Norge i et samarbeid med Barne- og familiedepartementet.
Vi har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge. Helsedirektoratet fikk i fjor et oppdrag om å komme med anbefalinger om hvordan spesialisert rusbehandling til barn bør tilbys. Vi vurderer nå hvordan vi kan styrke tilbudet til barn og unge med rusproblemer i spesialisthelsetjenesten.
Vi har nylig lansert et nasjonalt forløp for barn med tiltak i barnevernet. Det retter seg mot både barneverntjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Forløpet innebærer en praksisendring i tjenesten slik at alle barn med tiltak i barnevernet, opplever å få et sammenhengende tilbud med tidlig kartlegging og oppfølging. Regjeringen har også satt ned et utvalg som skal se på tilbudet til barn og unge i barnevernsinstitusjoner.
Barn under 16 år har som hovedregel ikke selv rett til å samtykke til helsehjelp. For dem er samtykkekompetansen lagt til foreldrene. Det gjelder også når barnet har psykiske helseproblemer eller rusmiddelavhengighet. Barnevernstjenesten har rett til å samtykke til helsehjelp for barn under 16 år dersom de har overtatt omsorgen for barnet. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven. Helselovgivning har i praksis ingen tvangshjemler overfor personer under 16 år, utover foreldresamtykke
Det er helsetjenesten som tar stilling til hvilken hjelp pasienten skal få og hvordan den skal ytes. Behandling av rusavhengighet og psykiske lidelser krever ofte at pasienten selv deltar aktivt. Gode relasjoner og gjensidig tillit mellom helsepersonell og pasient er viktige forutsetninger for å lykkes. Dette gjelder også for barn som er for unge til å ha selvstendig rett til å samtykke til helsehjelp.
Det er lett å forstå at foreldre i en fortvilt situasjon ønsker mer bruk av tvang. Dessverre foreligger det for lite kunnskap om hvor godt tvang virker for å få unge ut av rusbruk. Det vi vet er at det er mange utfordringer med tvangsbruk, blant annet at det øker risikoen for rettighetsbrudd og identitetskrenkelser som skaper mistillit.
Jeg viser videre til at barn som har vist alvorlige atferdsvansker ved vedvarende problematisk bruk av rusmidler, etter barnevernsloven kan plasseres i institusjon uten samtykke fra barnet selv eller fra dem som har foreldreansvar.