Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1992 (2022-2023)
Innlevert: 19.04.2023
Sendt: 20.04.2023
Besvart: 27.04.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvordan vil statsråden følge opp og sikre at norske studenter som tar utdanning i utlandet ikke vil lide økonomisk som følge av den svekkede kronekursen, og hva slags tiltak vil regjeringen sette i verk for å styrke norske studenters kjøpekraft og muligheter til å fullføre sine studier i utlandet?

Begrunnelse

Den norske kronen har svekket seg betydelig de siste årene, og dette har ført til at norske studenter som tar utdanning i utlandet har opplevd en betydelig svekkelse av sin kjøpekraft. Dette skyldes blant annet at studielånet og andre støtteordninger fra Lånekassen utbetales i norske kroner, som nå er mindre verdt i forhold til andre valutaer. Dette har gjort det vanskelig for mange norske studenter å få endene til å møtes i utlandet, og noen har til og med vært nødt til å avbryte studiene sine på grunn av økonomiske problemer.
I tillegg har regjeringen redusert stipendandelen til dekning av skolepenger for norske studenter i utlandet til 40 %, noe som har ført til at mange studenter har måttet betale en betydelig større andel av skolepengene selv. Dette har igjen økt den økonomiske belastningen for norske studenter som tar utdanning i utlandet, og gjort det vanskeligere for dem å finansiere studiene sine.
Denne utviklingen er svært bekymringsfull, da den kan føre til at færre norske studenter velger å ta utdanning i utlandet, selv om det kan gi dem verdifull internasjonal erfaring og kompetanse. Det er derfor viktig at regjeringen tar grep for å sikre at norske studenter ikke lider økonomisk som følge av den svekkede kronekursen, og at de fortsatt har muligheten til å ta utdanning i utlandet på lik linje med studenter fra andre land. Dette kan inkludere økte stipendandeler til dekning av skolepenger og andre tiltak som kan redusere den økonomiske belastningen for norske studenter i utlandet.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Selv med dagens kronekurs tatt i betraktning, har Norge gode utdanningsstøtteordninger for studenter som velger å ta hele eller deler av egen utdanning i utlandet. I tillegg til lån og stipend til livsopphold (basislånet) og et eget lån og stipend til å reise, får norske studenter i utlandet inntil 352 360 kr pr. studieår til dekning av skolepenger, med mulighet for 40 pst. omgjøring til stipend. Dette utgjør et langt høyere skolepengebeløp enn det studenter som studerer i Norge og andre nordiske land får. Det er også vesentlig romsligere enn det mange andre land tilbyr sine studenter.
Skolepenger er den største utgiftsposten for mange norske studenter utenfor Norden. Denne ytelsen blir årlig valutajustert, og justeringer foregår like før utbetaling. Dette innebærer at staten tar en større del av risikoen ved valutasvingninger og prisvekst, slik at risikoen for at studenter som studerer i utlandet får svekket kjøpekraft, reduseres.
I budsjettet for 2023 har Stortinget vedtatt at stipendandelen til skolepenger utenfor Norden fra studieåret 2023-2024 blir satt til 40 pst. Denne endringen innebærer at prosentandelen av skolepengelånet som kan omgjøres til stipend blir lik som omgjøringen for basislånet (det alle får til livsopphold). Studenters likviditet under studietiden blir ikke berørt av denne justeringen, siden det samlede beløpet som studenter får, ikke endres. Det er hovedsakelig studenter som velger å studere ved de aller dyreste lærestedene som får økt gjeldsbyrde etter endt studieløp som følge av justeringen.
I de fleste land betaler norske studenter ingen eller svært lave skolepenger. Studenter som velger å søke seg til studiesteder tilknyttet Erasmus+ får også et gunstig stipend som kommer i tillegg til at de slipper å betale skolepenger.
Ut over de spesielle ordningene for støtten til skolepenger og reiser utenfor Norden, er Lånekassens ordninger i størst mulig grad universelle med standard satser, og ikke basert på den enkeltes konkrete kostnader. Derfor er beløpet på basislånet likt for alle, både i Norge og i utlandet. Disse satsene ligger fast uavhengig av hvor en student velger å studere og uavhengig av valutakursen i det aktuelle studielandet. Det er ikke planer om å endre dette. Det har alltid vært stor variasjon i prisnivå mellom land, på samme måte som det alltid har vært prisvariasjon mellom byer i Norge. I lys av dette, og den helhetlige økonomiske situasjonen i samfunnet, mener jeg at det nå er spesielt viktig at studenter tar bevisste valg når de velger studiested.
Studenter i utlandet får hele basislånet utbetalt ved semesterstart. Dette gir studentene fleksibilitet til å i større grad planlegge egen økonomi gjennom oppholdet. Samtidig er det en forutsetning for å redusere risikoen for valutasvingener, at studentene overfører pengene til en lokal konto i lokal valuta så fort pengene er utbetalt. Mange gjør dette, og det er derfor varierende hvordan studenter berøres av kronekursendringene.
Også i Norge opplever studentene, slik som resten av samfunnet, effektene av prisvekst, energikrise og krig i Ukraina. Regjeringen har derfor iverksatt flere tiltak for å bøte på den økonomiske usikkerheten mange studenter opplever. I 2022 fikk alle norske studenter med dokumenterte utgifter til strøm – både i Norge og i utlandet – tilbud om to strømstipend på til sammen 4 500 kr. Sammen med SV øker vi fra kommende studieår alle studiestøttesatser med 7 pst., noe som representerer den største økningen i studiestøtten over ett budsjettår på over 15 år. I basislånet alene får studentene nå en økning på 9 000 kroner. Dette kommer alle til gode, også utenlandsstudentene.
Regjeringen har gjort mye for å bidra til at norske studenter får et større økonomisk handlingsrom i en utdanningsstøtteordning som allerede er blant verdens beste. Det er viktig å være klar over at veldig mange i samfunnet vårt, ikke bare studenter, merker effektene av høy prisvekst og svak kronekurs. Vi har alle et felles ansvar for å være prisbevisste, for slik å få ned prisveksten i samfunnet, og dette gjelder også når studenter velger hvor de skal ta utdanning.