Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2033 (2022-2023)
Innlevert: 23.04.2023
Sendt: 24.04.2023
Besvart: 02.05.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Strømprisene er mange ganger høyere enn normalt, drivstoffprisen høy, kronesvekkelsen meget høy, og inflasjonen likeså. Allikevel virker ikke regjeringen å komme med tiltak som tar tak i situasjonen. Man virker å ha resignert og anse situasjonen som akseptabel istedenfor.
Kan statsråden avklare om dagens situasjon med månedspriser på strøm som er mange ganger høyere enn normalt, med vedvarende høye drivstoffpriser og mangedobbel inflasjon den nye og aksepterte normalen, hvis ikke kommer regjeringen med tiltak som tar tak i det?

Begrunnelse

Strømprisene i de sørlige regioner var i mars på 138 øre/kwt, nesten 5x høyere enn normalt. Uten at det virker som regjeringen bet seg merke i det.
Energidrevet importert inflasjon kombinert med en uforutsigbar skattepolitikk har ført til negativ økonomisk utvikling innen flere parametre, men regjeringen virker å være tilfreds med utviklingen.
Med rekordhøy inflasjon og ekstrem svekkelse av den norske kronen, så er det meget spesielt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Prisene på varer og tjenester har steget markert det siste året. Prisveksten har vært enda høyere hos flertallet av våre handelspartnere enn i Norge. Det er Norges Bank som har ansvaret for gjennomføringen av pengepolitikken i Norge, etter mandat fastsatt av regjeringen. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Departementet legger til grunn at banken har tilstrekkelige virkemidler til å nå målene for pengepolitikken.
I Meld. St. 7 (2018–2019) om ny sentralbanklov skrev departementet bl.a.:

«Lav og stabil inflasjon er det beste bidraget pengepolitikken kan gi for å fremme høy velferd og økonomisk vekst over tid. Andre deler av den økonomiske politikken kan ikke alene bidra til å opprettholde pengenes verdi dersom ikke pengepolitikken understøtter et slikt mål. Pengepolitikken må derfor ha et særansvar for å nå dette målet.»

Videre står det:

«Utgangspunktet for å delegere myndighet til en sentralbank er at det bidrar til å oppnå de overordnede målene for den økonomiske politikken, som høy økonomisk velferd og høy produksjon og sysselsetting.»

Det er viktig at finans- og pengepolitikken ikke motvirker hverandre. I Finansmarkedsmeldingen, Meld. St. 18 (2022–2023) heter det:

«I en situasjon med få ledige ressurser og stor etterspørsel etter varer og tjenester ville en ekspansiv finanspolitikk få utslag i høyere priser eller i høyere rente. Finanspolitikken kan da bidra til å holde tilbake etterspørselen etter varer og tjenester, mens partene i arbeidslivet og frontfagsmodellen kan avlaste pengepolitikken gjennom en koordinert lønnsdannelse som også tar makroøkonomiske hensyn. Samlet sett bidrar det til at renten kan settes lavere enn dersom finanspolitikken og partene i arbeidslivet ikke trakk i samme retning. Det vil også styrke muligheten for å holde høy sysselsetting og lav ledighet.»

Det er innført omfattende tiltak for å hjelpe ulike grupper i møte med høye strømpriser, der strømstønadsordningen for husholdninger er den største. Regjeringen har nylig hatt på høring et forslag om flere endringer i strømstønadsordningen, som skal gjøre det enklere for husholdninger å regne seg frem til hvor mye stønad de faktisk får. Det foreslås at beregningen av strømstønaden skal basere seg på strømprisen time for time i det prisområdet husholdningen tilhører, fra og med forbruk i september 2023. Det foreslås videre at stønadsgraden i ordningen økes til 90 pst. for alle måneder, fra og med forbruk i juni 2023. I tillegg foreslås det at ordningen forlenges slik at den gjelder strømforbruk ut 2024. Andre ekstraordinære tiltak i møte med høye strømpriser inkluderer blant annet økt bostøtte og strømstøtteordninger til frivillig sektor og jordbruks- og veksthusnæringen. Vi har også redusert elavgiften betydelig, da vi mener at den økningen som skjedde mens Siv Jensen var finansminister slo feil ut.