Kari Elisabeth Kaski (SV): Dersom Finansdepartementet konkluderer med at man ikke kan fullt ut offentliggjøre opplysningene slik lov om register over reelle rettighetshavere er innrettet, vil finansministeren komme tilbake til Stortinget med et forslag om endringer i lov om register over reelle rettighetshavere, som kan sikre at registeret kan være fullt ut offentlig tilgjengelig for allmennheten?
Begrunnelse
Finansministeren skriver i svar på skriftlig spørsmål fra undertegnede, Dokument nr. 15:1936 (2022-2023), at det norske registeret er forsinket på grunn av EU-domstolens avgjørelse fra november 2022 om at det å offentliggjøre eierskapsopplysninger er i strid med retten til privatliv/familieliv og retten til vern om personopplysninger.
Det at lover eller rettigheter er i strid med hverandre er imidlertid ikke uvanlig. Dommens kjerne er at domstolen finner at inngripen i retten til privatliv og vern om personopplysninger det er å gi allmennheten tilgang til opplysninger, ikke anses som proporsjonal sett opp mot formålet med EUs hvitvaskingsdirektiv som er bekjempelse av kriminalitet og terrorvirksomhet. Formålet tilsier at det primært er politimyndigheter og andre offentlige kontrollmyndigheter som har behov for opplysningene.
Men dersom man har en lovgivning for offentliggjøring av opplysninger med et annet, bredere formål, for eksempel hensyn til å styrke demokrati og tillit i samfunnet, så vil dette fordre en annen proporsjonalitetsavveining mer i favør av at det kan være hensiktsmessig med et offentlig register.
Norge har innført en lov om et offentlig tilgjengelig register, og er heller ikke rettslig forpliktet av EU-pakten. Selv om Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som Norge er medlem av, har liknende artikler som EU-pakten, har EMK en unntaksbestemmelse fra artikkel 7 og 8 om offentlighetens interesse, som EU-pakten ikke har. Det er derfor større mulighet for å gjøre unntak pga hensyn til offentlighetens interesse for-register over reelle rettighetshavere ii Norge enn i EU-land.
Dersom det er mulig å ivareta Stortingets vedtak og innholdet i loven om register over reelle rettighetshavere som sier at Norge skal ha et offentlig tilgjengelig register, ved å endre ordlyden i loven til å peke på et bredere samfunnsformål enn EUs hvitvaskingsdirektiv, vil dette være å foretrekke over at vi skal la en domstol for en EU-pakt vi ikke er medlem av diktere hvordan vi innretter oss i Norge for å sikre et åpent og tillitsbasert næringsliv med integritet.