Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2087 (2022-2023)
Innlevert: 28.04.2023
Sendt: 28.04.2023
Besvart: 05.05.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hvor mange pensjonister har fått samordnet eller avkortet økningen i minstepensjon som ble innført fra nyttår slik at de totalt får en lavere økning i inntekt enn 4 000 kroner (Ber om svar fordelt på ordning)?

Begrunnelse

I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV, ble det bestemt at minste pensjonsnivå for enslige økes med 4 000 kroner fra 1. januar 2023. Mange minstepensjonister har tjenestepensjoner som samordnes med alderspensjon fra Folketrygden, og enkelte mottar ytelser som avkortes mot inntekt som bostøtte og sosialhjelp. Det betyr at gruppen ikke får økt sin inntekt på 4 000 kroner når man tar hensyn til at andre inntektskilder reduseres.
Jeg har blitt kontaktet av datteren av en krigsseiler og krigsseilers enke. Hennes 91 år gamle mor har nå fått et brev om at krigspensjonen blir redusert. Datteren reagerer sterkt på at krigspensjonen kuttes, og mener det er prinsipielt galt at denne pensjonen skal reduseres fordi Stortinget har bestemt at minstepensjonister skal få økt pensjon fra NAV.
Jeg forstår at statsråden kanskje ikke har den fulle oversikten antall personer som blir utsatt for en skjerpet samordning, og dersom det er tilfellet ønsker jeg likevel svar for så mange grupper som mulig.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg vil først nevne at regjeringen er opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Regjeringen har derfor sagt i Hurdalsplattformen at vi vil øke minstepensjonen. I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 ble regjeringen og Sosialistisk Venstreparti enige om å øke minste pensjonsnivå for enslige med 4 000 kroner fra 1. januar i år. Hensikten med økningen var først og fremst å øke pensjonene for enslige som ikke har andre inntekter enn minstepensjon fra folketrygden.
Minste pensjonsnivå er en garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden. Ved beregning av den enkeltes pensjon skjer det en samordning mellom alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. Samordning av tjenestepensjon med økte minsteytelser i folketrygden er i tråd med de generelle samordningsprinsippene som også er en integrert del av bruttosystemet (den gamle tjenestepensjonsordningen) i offentlig sektor, som gjelder for offentlig ansatte født før 1963. Bruttosystemet sikrer et visst samlet pensjonsnivå, folketrygdens pensjoner utbetales fullt ut, og tjenestepensjonen samordnes slik at det samlede nivået blir oppnådd. Det har ved tidligere økninger av minste pensjonsnivå ikke vært aktuelt å endre samordningsreglene, og det ble heller ikke gjort denne gangen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at det var om lag totalt 32 100 saker hvor personer registrert med offentlig tjenestepensjon ble berørt av økningen i minstepensjon, men direktoratet har ikke informasjon om tjenestepensjonen faktisk ble redusert som følge av økt minstepensjon. Fra Statens pensjonskasse (SPK) har jeg fått opplyst at det ble opprettet ca. 10 500 saker i SPK etter melding fra NAV om endringer i ytelsen. Av disse sakene er det om lag 7 200 saker som har blitt trukket fullt ut for økningen (kr. 333 pr. mnd.).
Kommunal Landspensjonskasse har opplyst at det er om lag 11 100 alderspensjoner er redusert som følge av økt minstepensjon og i tillegg om lag 1 250 ektefellepensjonssaker hvor etterlattepensjonene er redusert som følge av økningen.