Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2105 (2022-2023)
Innlevert: 02.05.2023
Sendt: 02.05.2023
Besvart: 09.05.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Er statsråden enig med sin kollega, klima- og miljøminister Espen Barth Eide, om at utfordringene med den såkalte "batteritollen" langt på vei er løst, og hvis det er tilfelle kan han si noe konkret om hvordan utfordringene er løst?

Begrunnelse

Flere bedrifter ønsker å satse på batteriproduksjon i Norge, og hittil er det lansert planer om 4 såkalte gigabatterifabrikker. Henholdsvis Freyr i Mo i Rana, Morrow i Arendal, Beyonder i Haugaland og Aker Horizons planer i Narvik. Analyseselskapet Menon anslår i en rapport fra 2022 at eksportverdien på batterier kan havne på 78 milliarder kroner i året. Som er deres basisscenario.
En utfordring for norsk batteriproduksjon er den såkalte "batteritollen". Frihandelsavtalen mellom EU og Storbritannia i etterkant av Brexit, inneholder opprinnelseskrav på bilbatterier i elektriske biler. Tidligere kunne hele 70 % av batterikomponentene være produsert utenfor EU og Storbritannia, men som følge av frihandelsavtalen vil denne grensen strammes inn fra 2024. Fra da av vil kun 50 % av batterikomponentene i en elbil som eksporteres fra EU til Storbritannia kunne komme utenfra uten å bli ilagt en ekstra toll på 10 %. Noe som vil ramme norsk batteriproduksjon og Norges adgang til å delta i den europeiske elbilverdikjeden. Innpass i den europeiske elbilverdikjeden vil være en forutsetning for at mange av batterisatsingene i Norge skal lykkes.
Norge og EU har inngått en såkalt "grønn allianse". Klima- og miljøminister Barth Eide sa i spørretimen på Stortinget den 26. april at den grønne alliansen "langt på vei løst det problemet som skulle løses" i batterisaken.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen har utpekt batterier som en av pilarene i «Grønt industriløft» som skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet i utvalgte grønne verdikjeder. Hele verden etterspør mer fornybar kraft og grønn teknologi, og Norge er godt posisjonert til å bidra gjennom vår omfattende erfaring med produksjon av fornybar kraft, elektrifisering av samfunnet, prosessindustriens materialkompetanse og offshoreaktiviteten.
I Norges batteristrategi presenterer regjeringen ti grep for en bærekraftig industrialisering innenfor batteriproduksjon. Mye av dette er vi godt i gang med, og som min kollega klima- og miljøministeren i sitt svar til representant Halleland viste til, er det summen av batterinæringens rammevilkår som er viktig: Vi skal ta lederskap innenfor bærekraft i hele batteriverdikjeden. Norge skal være et attraktivt vertskapsland for batterinæringen og vi skal inngå industrielt partnerskap med sentrale land. Vi skal stille opp med kapital, lån og garantier som utløser privat kapital, vi skal fremme kompetansetilgang og legge til rette for mer fornybar krafttilgang. Vi skal bidra til tomter og annen sentral infrastruktur, sørge for forutsigbare, effektive og koordinerte offentlige prosesser og støtte opp under pilotkommuner i vekst. Og ikke minst skal vi ta lederskap om morgendagens batteriløsninger og utnyttelse av digitale teknologimuligheter.
Ingen andre land kan produsere batterier med lavere klimafotavtrykk enn vi kan i Norge. Vi har også et unikt utgangspunkt knyttet til produksjon av batterier basert på gjenvinning av brukte batterier, fordi vi har satset på elbil her til lands over mange år og derfor etter hvert har mange brukte elbilbatterier nært tilgjengelig.
Våre batterier må ha god markedstilgang, både for at batteriproduksjon skal være en lønnsom næring for Norge og for at klimagevinsten skal utløses. Et batteri som er produsert aldri så grønt, er ikke mye verdt hvis kundene ikke kjøper det. Det er derfor regjeringen er kritisk til disse unødvendige strenge opprinnelseskravene for elbiler og batterier i handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia (TCA). Vi mener at EU og Storbritannia bør endre disse opprinnelsesreglene. Norsk syn om saken er godt kjent i både EU og Storbritannia. Vi mener den er uheldig ikke bare for Norge, men for europeisk batteriindustri. Handelshindre mellom europeiske verdikjeder løser ikke Europas behov for å produsere egne batterier.
Som klima- og miljøministeren viser til så har vi inngått en grønn allianse med EU. Det baner vei for et bredt og godt samarbeid mellom oss, inkludert industripartnerskapet knyttet til batterier og råvarer. Industripartnerskapet er et godt verktøy for utvikling av integrerte verdikjeder og gir oss anledning til å drøfte batteritollsaken regelmessig, som faktisk virker mot selve hensikten med industripartnerskapet.
Vi har meldt oss inn i European Battery Alliance, som det eneste landet utenfor EU, og vi arbeider med å etablere en kobling mellom ambisiøse norske batteriprosjekter og etablerte IPCEI-initiativ på feltet. Regjeringen mener at disse tiltakene langt på vei løser utfordringen med å skape rammebetingelser for betydelig norsk batteriproduksjon. Det vil bidra til å knytte norske batteriprodusenter tettere på det europeiske batteriøkosystemet, noe som er positivt for deres muligheter både oppstrøms og nedstrøms.
Når det gjelder den konkrete batteritollsaken i avtalen mellom EU og Storbritannia, så kan den bare endres av avtalepartene. Vi kan gjøre det vi kan, som er å ta opp saken regelmessig og fremme norske interesser. Det kan vi gjøre enda bedre nå som vi har en grønn allianse med EU.