Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2108 (2022-2023) Innlevert: 02.05.2023 Sendt: 03.05.2023 Besvart: 09.05.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen
Anna Molberg (H): Hva er hovedårsakene til at mennesker blir uføretrygdet?
Antall uføre har økt jevnt med skiftende regjeringer, siden 2010. I løpet av 2022 fikk rundt 28 700 nye personer uføretrygd.
Marte Mjøs Persen: På generelt grunnlag kan jeg si at hovedårsaken til at mennesker blir uføretrygdet skyldes en varig nedsatt inntektsevne på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er Arbeids- og velferdsetaten som vurderer om inngangsvilkårene til ordningen er oppfylt, blant annet om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er forsøkt for å bedre inntektsevnen, og om det er årsakssammenheng mellom den varige funksjonsnedsettelsen og nedsettelsen av inntektsevnen. Jeg legger til grunn at representanten etterspør hva som er de største diagnosegruppene blant personer som har fått innvilget uføretrygd. Den største gruppen i ordningen er uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse, tett fulgt av diagnosegruppen for de med muskel- og skjelettsykdommer. Disse diagnosene utgjør samlet sett nærmere 2/3 av alle mottakere. Siden år 2000 har det vært en vekst i førstnevnte diagnosegruppe, mens sistnevnte har gått tilsvarende ned. Denne utviklingen henger sammen med at sammensetningen av uførepopulasjonen endres over tid ved at mange av de yngre som kommer inn i uføreordningen har en psykisk lidelse/atferdsforstyrrelse, mens de eldre (som går ut av ordningen og over på alderspensjon fra fylte 67 år) oftere har en muskel- og skjelettsykdom. De aller fleste som kommer inn i uføreordningen har tidligere mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP), og endringer innenfor AAP-ordningen har derfor også betydning for tilstrømmingen til uføretrygd. Regjeringen fjernet karensåret på AAP, innført av Solberg-regjeringen, med virkning fra 1. juli 2022. Dette har i praksis åpnet opp for at de som fortsatt har behov og kvalifiserer for AAP, kan fortsette i ordningen til de er ferdig utredet. Sysselsettingsutvalget trakk frem at en hovedutfordring med dagens uføreordning er at det er for få tilgjengelige jobber for personer med vesentlig og varig nedsatt inntektsevne, og at det i utformingen av tiltak er lagt for liten vekt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. Som et svar på denne utfordringen, har Stortinget gitt tilslutning til at gjennomføre et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, rettet mot nye unge mottakere av uføretrygd. Regjeringen forbereder nå innretningen av dette forsøket, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Hensikten er å hjelpe de som ikke klarer å konkurrere i det ordinære arbeidsmarkedet. Hvis forsøket lykkes, vil det bidra til å øke arbeidsmarkedstilknytningen for denne målgruppen. Dette vil samtidig medføre at disse vil komme bedre ut økonomisk ettersom samlet inntekt fra gradert uføretrygd og arbeidsinntekt er høyere enn hva vedkommende ville ha fått med 100 prosent uføretrygd. Vi skal fortsatt ha et sterkt sikkerhetsnett for de som av helsemessige grunner blir stående helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Jeg mener i den forbindelse at dagens ordning i hovedsak fungerer godt. Den og balanserer behovet for inntektssikring, samtidig som den gir den enkelte et stort rom til å kombinere uføretrygd med arbeid, uten at man risikerer å få revurdert (dvs. redusert) uføregraden eller miste retten til ytelsen. Deltakelse i arbeidslivet er viktig for mange – både fordi det betyr mye å bli inkludert og fordi samlet inntekt vil være høyere enn uføretrygd alene. Det er derfor viktig at de som har en gjenværende inntektsevne har færrest mulige hindre for å ta den i bruk.