Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2167 (2022-2023)
Innlevert: 08.05.2023
Sendt: 09.05.2023
Besvart: 16.05.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Anna Molberg (H)

Spørsmål

Anna Molberg (H): Vil statsråden sørge for at en forskrift som åpner for en annen fordeling av fridager enn det som følger av loven, er på plass før 1. juni 2023?

Begrunnelse

Michelin restauranten UNDER på Lindesnes har fått avvik fra Arbeidstilsynet i Agder for at deres ansatte ikke har fri hver tredje søndag. Avviket må rettes innen 1.juni 2023 - altså om under tre uker. Restauranten har åpent hver onsdag, torsdag, fredag og lørdag. På ukens siste åpningsdag, lørdag, er restauranten åpen til ca. 23.00. Det er her Arbeidstilsynets avvik begrunnes: søndag inntrer i følge arbeidsmiljøloven på lørdag klokken 18.00. Det betyr at de ansatte, selv om de rent faktisk ikke er på jobb på søndager, likevel blir regnet for å ikke ha fri hver tredje søndag fordi de jobber på lørdag kveld. Rettslig sett er de altså å anse som arbeidende på søndager hvis de er på jobb lørdag etter klokken 18.00.
Gitt restaurantens nivå, er det vanlig at det ansettes utenlandsk arbeidskraft med spisskompetanse innen matfaget. De som jobber på dette nivået blir værende på arbeidsplassen typisk i 8-12 måneder før de reiser videre for å utvikle seg og høste nye erfaringer på andre Michelin restauranter.
Det er to mulige løsninger på problemet. I følge aml. § 10-8 (5) kan departementet fastsette en annen fordeling av fridagene enn hva som følger av loven. Dette kunne blitt gjort gjennom forskrift. Alternativt kan fagforening med innstillingsrett etter atvl. inngå tariffavtale om dette.
Sistnevnte alternativ er lite hensiktsmessig, da de ansatte på UNDER ikke ønsker å organisere seg siden de kun er her i en kortere periode. Videre kan det hevdes at det vil kunne stride imot den negative organisasjonsfrihet at de ansatte må tvangsorganiseres som vilkår for at deres arbeidssted skal være operativt. Organisasjonsfriheten er som kjent positivt regulert i Grunnloven og fremgår også av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Det er allment kjent at dette innebærer at retten til å ikke organisere seg også inngår i grunnlovsvernet og vern etter EMK.
Foreløpig er det kjent at bare restaurant UNDER har fått dette pålegget. Arbeidstilsynet i andre regioner har så vidt man kjenner til ikke hatt samme strenge praksis. Nå frykter man at flere Michelin restauranter vil få samme utfordringer siden de fleste jobber på samme måte som restaurant UNDER. Dette haster å avklare siden konsekvensen er at restauranten ikke kan holde åpent på ukens mest innbringende dag (lørdag).

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Bakgrunnen for spørsmålet er, slik jeg forstår det, tilsyn og pålegg fra Arbeidstilsynet mot restauranten UNDER, når det gjelder denne virksomhetens bruk av søndagsarbeid. Grunnlaget for pålegget er at restaurantens ansatte arbeider etter klokken 18.00 stort sett hver lørdag. Arbeid etter klokken 18.00 på lørdag regnes etter arbeidsmiljøloven som søndagsarbeid, og loven har nærmere regler om hvor ofte man kan arbeide på søndager. Det er min oppfatning at problemstillingen knyttet til at arbeid mer enn annenhver lørdag etter klokken 18.00 ikke veldig ofte har kommet på spissen.
Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker eller overprøve tilsynets vedtak. Jeg må legge til grunn at Arbeidstilsynet utøver sitt tilsyn både risikobasert og med god skjønnsutøvelse. Generelt vil jeg også peke på at virksomheten kan klage på et vedtak og ev. også i den sammenheng be om oppsettende virkning, dersom de er av den oppfatning at et vedtak ikke skal opprettholdes. I en slik sammenheng er det rom for ytterligere dialog mellom tilsynet og en virksomhet om hva som ligger til grunn for Arbeidstilsynets skjønnsutøvelse i den enkelte sak.
Det er også viktig å peke på at det finnes muligheter til å fravike hovedregelen om søndagsarbeid. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke faller på en søn- eller helgedag. Dersom formålet er at arbeidstaker skal arbeide mer enn annenhver søndag i gjennomsnitt, kan det oppnås gjennom å inngå tariffavtale om dette med fagforening med innstillingsrett. Etter det jeg har fått opplyst, er det imidlertid mindre aktuelt i denne konkrete saken.
Bakgrunnen for reglene om søndagsarbeid er hensynet til arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov. I forarbeidene (Ot. prop. nr. 49 (2004–2005)) er det uttalt:

«Felles hvile- og helgedager ivaretar en samfunnsinteresse ved at det muliggjør aktiviteter som skaper en følelse av fellesskap og kollektiv tilhørighet i samfunnet, og hvile- og helgedagene markerer et menneskelig behov for en livsrytme der arbeid og hvile veksler, der det er forskjell på hverdag og helg.»

I tillegg viste departementet til at det er viktig å verne om en felles fridag som gir mulighet til sosial kontakt med venner og familie, og til at en rekke fritidsaktiviteter er organisert slik at det er nødvendig med en felles fridag.
Jeg mener disse vurderingene i hovedsak har gyldighet også i dag. Jeg nevner også at bestemmelsene om søndagsarbeid går tilbake til arbeidsmiljøloven av 1977. Reglene ble i all hovedsak videreført da 1977-loven ble erstattet av arbeidsmiljøloven av 2005, og har stått uendret under skiftende regjeringer.