Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2182 (2022-2023)
Innlevert: 10.05.2023
Sendt: 11.05.2023
Besvart: 22.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at politiet i større grad sikrer biologiske spor i voldtektssaker som blir anmeldt innen 48 timer, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at flere politidistrikt lagrer DNA-profiler som blir sikret på åstedet eller den mistenkte i Kripos' sentrale DNA-register?

Begrunnelse

NRK har skrevet om en tidligere ikke-offentliggjort rapport fra kripos om politiets arbeid med å innhente biologiske spor i voldtektssaker, jf. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/helene-ble-voldtatt-av-en-kollega-_-en-flekk-pa-et-laken-ble-avgjorende-1.16363094.
I rapporten har politiet gjennomgått alle voldtektssakene fra 2019 der anmeldelsen var levert innen 48 timer etter at voldtekten skal ha funnet sted. Av rapporten fremgår det at politiet ikke gjorde søk etter spor på åsted eller på mistenkte personer i mer enn hver fjerde sak. I sakene hvor det ikke ble gjort sporsøk endte kun fire prosent av sakene med tiltale. I sakene hvor politiet hadde gjennomført sporsøk ble en mistenkt gjerningsperson tiltalt i 25 % av sakene. I tillegg fremgår det av rapporten at når det var krimteknikere som sikret de biologiske sporene, ble det oftere tatt ut tiltale i voldtektssakene. Krimteknikere ble kun brukt i en av fem av sakene med kjent åsted og mistenkt.
Denne uken skrev NRK om at det av den samme rapporten har politiet undersøkt om DNA-profiler som blir sikret på åsted eller den mistenkte lagres i Kripos’ sentrale DNA-register, jf. https://www.nrk.no/dokumentar/dna-fra-nesten-en-av-fire-voldtektsmistenkte-ble-ikke-lagt-inn-i-politiregisteret-1.16391537. Av rapporten fremgår det at i nesten en av fire saker ble mistenktes DNA ikke lagt inn i politiets register. For personer som har vært anmeldt tidligere eller blir anmeldt i fremtiden, vil det dermed ikke være mulig å se sammenheng mellom saker gjennom søk i DNA-registeret. Dette kan redusere muligheten for å oppklare saker som har samme gjerningsperson.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Voldtekt er blant de høyest prioriterte kriminalitetsområdene og regjeringen vil styrke innsatsen gjennom hele straffesakskjeden. Det er fortsatt behov for å utvikle arbeidet for å hindre voldtekt, sikre ofrene rettsikkerhet gjennom effektiv straffeforfølgning og sist men ikke minst styrke ivaretakelsen av den som har vært utsatt.
Ved mistanke om alvorlige lovbrudd, som voldtekt, skal politiet vurdere om kriminaltekniske undersøkelser kan ha betydning for oppklaring av saken, og eventuelt gjennomføre slike. Avhengig av omstendighetene, kan sporsikring på åstedet være et relevant og viktig etterforskingsskritt. I enkeltsaker kan det imidlertid være adekvate forklaringer på at det ikke sikres åstedsspor selv om anmeldelsen kommer kort tid etter angitt gjerningstidspunkt. Dette gjelder for eksempel visse tilfeller der fornærmede og mistenkte ikke er uenige om at det har funnet sted et samleie, men har ulike forklaringer på om samleiet var frivillig eller ei.
Statsadvokatenes nasjonale undersøkelse av kvalitet i straffesaksbehandlingen (kvalitetsundersøkelsen) i voldtektssaker fra 2020 tydet på at politiet hadde tilfredsstillende oppmerksomhet om initialfasen, herunder sporsikring. Riksadvokaten opplyser imidlertid at de sammen med Politidirektoratet vil vurdere om det er behov for ytterligere tiltak på dette området.
Når en person er anmeldt for voldtekt, bør det vurderes om vilkårene for registrering i DNA etterforskningsregisteret er til stede. Et grunnleggende vilkår for registrering er at vedkommende er mistenkt "med skjellig grunn", det vil si at det er sannsynlighetsovervekt for at vedkommende er skyldig. Det fremgår ikke av Kripos-rapporten om dette vilkåret var oppfylt for de anmeldte som ikke ble registrert, ei heller om det var andre grunner til å unnlate registrering. Man kan altså ikke uten videre konstatere at de kunne eller burde vært registrert i etterforskingsregisteret. Funnene i rapporten gir allikevel en indikasjon på at det kan være et potensiale for å registrere flere i dette registeret. I denne sammenheng vil jeg nevne at også den ovennevnte kvalitetsundersøkelsen tydet på at det var et potensiale for å registrere flere av de anmeldte i etterforskingsregisteret.
Jeg er har tillitt til at de tiltak Riksadvokaten og Politidirektoratet nå vil vurdere å iverksette, bidrar til å styrke kvaliteten på etterforskningen av voldtektssakene.