Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2286 (2022-2023)
Innlevert: 19.05.2023
Sendt: 19.05.2023
Besvart: 26.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan vil ministeren følge opp arbeid med for eksempel nasjonale føringer for kommunal barnepalliasjon?

Begrunnelse

Det har vært et større fokus på barnepalliasjon gjennom de siste årene. Debattene og forslagene har vært mange.
Arbeidet for å sikre god, lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom, samt ivaretakelse av pårørende, er svært viktig. Disse Dette var også bakgrunnen for at den forrige regjeringen i 2020 la frem et oppdragsdokument der de regionale helseforetakene fikk i oppdrag å etablere regionale barnepalliative team.
I Askøy kommune har de også satt fokus på barnepalliasjon i primærtjenesten. I sin omtale av prosjektet skriver de følgende: «Erfaringer fra tidligere barneforløp i AK viser at kompetansen vår innen barnepalliasjon er mangelfull. Vi får meldt alvorlig syke barn for sent i forløpet i forhold til å oppnå tidlig kontakt og være i forkant av problemstillinger. Målet er å øke kompetansen innen barnepalliasjon i kommunen, forbedre rutiner mellom kommune og spesialisthelsetjenesten samt aktører innad i kommunen. Ved å samarbeide tett med Barnekreftforeningen vil vi ha økt fokus på brukermedvirkning og ivaretakelse av pårørende som vil bidra til AK kan gi trygge og gode tjenester til barnet og hele familien».
Jeg vil berømme Askøy kommune som har satt fokus på denne og er tydelig engasjert i temaet. Det er likevel slik at ikke alle kommuner har så mye kunnskap om dette eller har hatt så mye fokus på barnepalliasjon i egne tjenester.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg ønsker å legge til rette for at alle barn og unge som har behov for det, får den palliative behandlingen de trenger og at pårørende blir ivaretatt. Regjeringen har derfor videreført tilskudd som skal styrke kompetanse og tilgjengelighet til palliative tjenester i kommunen. Tilskuddsordningen til videreutdanning i barnepalliasjon ved OsloMet, på 2,6 mill. kroner, er videreført i 2023. Studiets mål er å kvalifisere helsepersonell til å bli sentrale ressurspersoner for barnepalliative team i de større barneavdelingene, og for å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for pasienter med behov for barnepalliasjon. Regjeringen viderefører også kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt med 12,1 mill. kroner i 2023. Formålet med denne tilskuddsordningen er å styrke kvaliteten i tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg, og bidra til kompetanseoppbygging i kommunene.
Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til barnekoordinator etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c.
Kommunen har plikt til å oppnevne barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a.
Helsedirektoratet har utarbeidet en Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig av diagnose. Den gir anbefalinger om organisering av tilbud om barnepalliasjon og samhandling mellom tjenestene, samt om at kommunen må avklare hvordan de skal organisere et palliativt tilbud til et barn som bor i kommunen. Retningslinjen omhandler også krav til nødvendig kompetanse og barnets og familiens rett til medvirkning,informasjon og ivaretakelse av rettigheter.
Jeg vil i løpet av 2023-2024 legge frem en opptrappingsplan for psykisk helse, en reform for ivaretagelse av eldre slik at de kan bo hjemme lengre og en Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Dette er innsatser som vil bidra til å styrke helse- og omsorgstjenesten.
Lindrende behandling og omsorg er en del av både de regionale helseforetakenes og kommunenes lovpålagte ansvar. De fleste alvorlig syke barn og unge med behov for palliative tjenester trenger hjelp fra både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Samhandling mellom tjenestene er viktig, og et sentralt tema i den kommende Nasjonale helse- og samhandlingsplanen. 
Samlet er disse tiltakene og arbeidene innsatser som vil bidra til å styrke omsorgstilbudet ved livets slutt og bedre tilbudet om palliativ pleie.