Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2293 (2022-2023)
Innlevert: 21.05.2023
Sendt: 22.05.2023
Besvart: 26.05.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): På norsk sokkel er det hundrevis av plattformer, tusenvis av brønner og titusenvis av kilometer med rørledninger. Regelverket sier at alt som er ute av drift skal bort, men realiteten er en annen. Av hensyn til livet i havet er det avgjørende at opprydningen etter olje- og gassproduksjonen skjer på en skikkelig måte og at det ikke etterlates noe som kan være til skade for havmiljøet.
Vil statsråden ta initiativ til en egen stortingsmelding om den enorme opprydningsjobben vi står foran?

Begrunnelse

NRK hadde 20. mai en grundig artikkel om etterlatenskapene på norsk sokkel. Selv om regelverket blant annet Ospar konvensjonen sier at alt skal bort etter endt drift, ser vi at det ikke skjer flere steder. Det gis unntak fra regelen og deler av plattformer og annet utstyr blir stående igjen. Oljeselskaper kan be om fritak, og har fått det. Foreløpig er det understellet fra Friggplattformen og Ekofisk-tanken som har fått unntak fra regelen om at alt skal bort, på norsk sokkel. Her har operatørene fått gehør for den enkleste og billigste løsningen: La stå. Det trengs nå en skikkelig plan for opprydningen, og den må behandles av Stortinget. Det kan skje gjennom en stortingsmelding.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Vi har et klart og veletablert regelverk og gode systemer rundt avslutning av petroleumsvirksomhet i Norge. Disponering av innretninger reguleres av petroleumsloven og petroleumsforskriften. Norge forholder seg også til internasjonalt avtaleverk på området, blant annet Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR). I henhold til dette regelverket skal plattformer og andre offshoreinstallasjoner som hovedregel fjernes i sin helhet. Rørledninger og kabler er ikke omfattet av kravet til fjerning i OSPAR-konvensjonen.
Rettighetshaverne på norsk sokkel skal i forkant av produksjonsavslutning eller ved opphør av bruken av en innretning legge frem en avslutningsplan for Olje- og energidepartementet. Avslutningsplanen skal bestå av to deler; en konsekvensutredningsdel og en disponeringsdel. Departementet skal på bakgrunn av avslutningsplanen fatte vedtak om disponering. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske forhold og hensynet til andre brukere av havet. Alle saker er forskjellige og derfor er det avgjørende med en sak-til-sak-vurdering, som er dagens praksis.
Stortinget ga sin tilslutning til OSPAR-beslutning 98/3 om disponering av utrangerte offshore installasjoner ved behandling av St.prp. nr. 8 (1998-99), jf. Innst.S. nr. 80 (1998-99). OSPAR-beslutningen etablerer et generelt forbud mot disponering til havs av utrangerte offshoreinstallasjoner. Fra forbudet gjelder unntak for visse installasjoner eller deler av installasjoner dersom en samlet vurdering i det enkelte tilfelle viser at det er overveiende grunner for disponering til havs. Beslutning 98/3 forutsetter at land som vurderer disponering til havs må konsultere de andre landene som har knyttet seg til OSPAR-konvensjonen, før nasjonale myndigheter i det aktuelle land gir slik tillatelse.
Departementet har så langt behandlet mer enn tyve avslutningsplaner. Det er gitt to tillatelser til å etterlate deler av en utrangert offshoreinstallasjon etter unntaksbestemmelsen i OSPAR-beslutning 98/3. Dette gjelder betongunderstellet til Ekofisktanken og et betongunderstell på Friggfeltet. Slik tillatelse ble gitt etter konsultasjon iht. OSPAR-konvensjonen.
Vi har, og har i lang tid hatt, velfungerende ordninger for disponering av petroleumsinnretninger på norsk sokkel. Jeg ser ikke behov for noen ny politikk på dette området og derfor heller ikke en stortingsmelding om disponering.