Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2298 (2022-2023)
Innlevert: 22.05.2023
Sendt: 22.05.2023
Besvart: 26.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Regjeringens forslag om endringer i offentleglova åpner for at interne dokumenters eksistens kan skjules for offentligheten, hvorfor mener statsråden det er riktig og nødvendig og er statsråden enig i at forslaget svekker åpenheten?

Begrunnelse

I sitt svar på spørsmål fra representanten Tage Pettersen (15:2084) skriver statsråden at forslaget om å endre offentleglova og arkivforskrifta “ikke innebærer noen endringer i hvilke dokumenter som kan unntas fra allmennhetens innsynsrett, og heller ikke har betydning for åpenheten rundt disse.”
I høringsnotatet til forslag til endringer i offentleglova og arkivforskriften foreslår departementet endringer som vil gi forvaltningen mulighet til å unnta journalinnføringer over interne dokumenter og sammenstillinger av dokumentlister fra offentlig innsyn. Det betyr i praksis at offentligheten kan be om innsyn i en oversikt over dokumentene i en sak, men at det ikke vil finnes muligheter til å ettergå om listen er komplett.
Det fremgår også av høringsnotatet at lovendringen gir forvaltningen mulighet til å unnta antall interne dokumenter i en sak og hvilke parter som har vært involvert, f.eks. der regjeringen og departementet regnes som ett organ.
Regjeringen ønsker altså å gi forvaltningen mulighet til å helt hemmeligholde at et internt dokument finnes, ved at de som ber om å få en dokumentliste ikke en gang får vite at det finnes ytterligere dokumenter som er unntatt. Den som ber om innsyn kommer derfor ikke i posisjon til å be om innsyn i dokumentet, til å få en merinnsynsvurdering eller å påklage et eventuelt avslag. Med det frarøves allmennheten muligheten til innsyn, helt i strid med offentlighetsprinsippet. Jeg viser her til at lovens formål er å sikre allmennheten mest mulig innsyn i forvaltningens saksdokumenter, for å styrke informasjon- og ytringsfriheten og den demokratiske deltakelsen i samfunnet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som nevnt i mitt svar 5. mai 2023 til representanten Tage Pettersen på et spørsmål tilknyttet samme sak, og som det også er vist til i bakgrunnen for dette spørsmålet, innebærer ikke forslaget noen endringer i hvilke dokumenter som er omfattet av eller kan unntas fra allmennhetens innsynsrett. Organinterne dokumenter omfattes av innsynsretten etter offentleglova § 3, men kan unntas fra innsyn etter § 14 første ledd, og det foreligger i utgangspunktet ingen plikt til å journalføre slike dokumenter, jf. forskrift om offentlege arkiv § 9 første ledd tredje punktum.
Det vil fortsatt kunne kreves innsyn i alle dokumenter som inngår i en bestemt sak, eller i «saker av ein bestemt art», jf. offentleglova § 28 andre ledd. Organet plikter da å vurdere innsyn også i eventuelle organinterne dokumenter som omfattes av innsynskravet, og det skal gå fram dersom et eventuelt avslag helt eller delvis bygger på offentleglova § 14 første ledd. Dersom et avslag bringes inn for en klageinstans, skal alle dokumentene som omfattes av avslaget, oversendes klageinstansen, og det samme vil gjelde dersom et avslag klages inn for Sivilombudet. Eksistensen av eventuelle organinterne dokumenter i saken vil dermed ikke være skjult. Jeg nevner også at det etter offentleglova § 31 andre ledd kan kreves nærmere begrunnelse for et avslag.
Som det også ble sagt i svaret til representanten Tage Pettersen, er det som foreslås, en klargjøring av at journalinnføringer av organinterne dokumenter skal kunne unntas fra innsyn, på lik linje med selve dokumentene. Forslaget bygger på at de hensynene som tilsier unntak for dokumentene, også kan gjelde for journalinnføringene.
Når det for øvrig gjelder bakgrunnen og begrunnelsen for forslaget, viser jeg til det som er sagt i høringsnotatet.