Begrunnelse

I takt med at timetallet i grunnskolen har økt, og skolesentralisering har medført at stadig flere elever har fått lengre reisevei, har tilgang til skolemat blitt stadig mer aktuelt. Sist ble målet om å tilby elevene skolemat stadfestet i Hurdalsplattformen med formuleringen:

«Gradvis innføre eit dagleg sunt, enkelt skulemåltid og dagleg fysisk aktivitet i skulen, med fridom for skulane til å organisere dette sjølve.»

Vi ser også at flere kommuner er i ferd med å fase inn skolemat, med finansiering av de ordinære rammeoverføringene. Samtidig har Utdanningsdirektoratet i svar på spørsmål til Voll skole i Rennebu fastslått «Statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet og inntekter fra tilleggsvirksomhet skal brukes til å gi opplæring i samsvar med godkjenningen etter privatskoleloven. Dette kan altså ikke dekke gratis frokost og lunsj for skolens elever.». Dette medfører at Voll skole og en del andre friskoler som allerede har innført servering av skolemat til alle sine elever, står i fare for å måtte avvikle ordningen, eller gjøre den avhengig av særskilt foreldrebetaling som vil gjøre at ikke alle elever får det samme tilbudet.
Det er i denne sammenhengen grunn til å påpeke at det for mange foreldre er det skolenedleggelser og lange reiseavstander til nærmeste kommunale skole, som har påvirket valget om å søke barna inn på friskole. Det er også i mange tilfeller tilpasningsutfordringer for elever med særskilte behov, som har skapt behov for å søke elever inn på en annen type skole. En slik forskjellsbehandling hvor kommunene stimuleres til å etablere tilbud om gratis skolemat finansiert av generelle rammeoverføringer, samtidig som privatskoler nektes å finansiere tilsvarende tilbud med statstilskuddet som fastsettes ut ifra nivået på driftskostnadene til de kommunale skolen. Vil medføre store ulikheter mellom skoleelevene, hvor elever i spredtbygde områder og mange elever med særskilte behov rammes spesielt hardt.