Begrunnelse

Det er en pågående debatt om at norske pasienter får legemidler tilgjengeliggjort senere enn i andre land, basert på W.A.I.T.-rapporten 2023 (gjennomført av analyseselskapet IQVIA på oppdrag fra EFPIA). Rapporten viser til at tilgang i Norge kommer langt senere enn i både Sverige, Danmark og Finland. Tross gjentatte løfter om raskere saksbehandlingstid opplever vi at det tar urimelig lang tid å få refusjon i Norge sammenlignet med de øvrige nordiske landene. Vi er kjent med at forvaltningen er innrettet ulikt i disse landene, men det forklarer ikke det faktum at norske pasienter må vente så mye lenger på tilgang til nye legemidler.
Helseministeren hevdet i sitt svar i Spørretimen 24.02.2023 (dokument nr. 15:1427 (2022-2023)) at Legemiddelverket i 2022 fattet vedtak i over 100 refusjonssaker. FrP bad om en oversikt over alle sakene fra 2022, og fikk utlevert en liste over 43 saker, hvorav halvparten var saker på SLVs eget initiativ eller oppdrag fra Helfo, og ikke søknader fra legemiddelselskap. Av de 20 øvrige sakene, gikk to inn i anbud, og for tre saker er det ingen tilgjengelig informasjon. Statsråden sier at det ikke skal ta lengre tid enn 180 dager å vurdere et legemiddel for forhåndsgodkjent refusjon. En gjennomgang av refusjonssøknadene med tilgjengelige vedtak fra 2022 på Legemiddelverkets egne nettsider, viser likevel at saksbehandlingstiden gikk over den lovfestede fristen på 180 dager i 8 av 15 saker. Vi stiller oss undrende til at ministeren bruker tallet 100, når det i realiteten kun er behandlet under halvparten så mange saker, og selv da er under halvparten ferdigbehandlet innen fristen.