Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2427 (2022-2023)
Innlevert: 02.06.2023
Sendt: 05.06.2023
Besvart: 15.06.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Helse Nord har lenge stått i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Nå ser vi at det fremmes forslag om å legge ned helt nødvendige døgntilbud i Harstad DPS, til de ansattes fortvilelse. Nok en gang rammes psykisk helsevern når sykehus skal spare penger.
Hvordan vil statsråden sikre at sparetiltak i Helse Nord ikke nok en gang går ut over pasienter i psykisk helsevern, og hva vil hun gjøre for et å sikre et anstendig tilbud i Harstad?

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen prioriterer psykisk helse høyt, og legger til grunn at helseforetakene i størst mulig grad skjermer tilbudet innen psykisk helsevern. Siden det gjelder et konkret spørsmål om døgntilbud ved Harstad DPS har jeg innhentet opplysninger fra Helse Nord RHF.
Helse Nord RHF er tydelige på at arbeidet som pågår vd Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN) ikke handler om å spare penger, men om utfordringer knyttet til rekruttering av fagfolk og ønske om å skape et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud til pasienter i Harstad. De viser også til at dersom man skal lykkes med å utvikle en bærekraftig struktur for spesialisthelsetjenestene i Nord-Norge, er det sannsynlig at man må gjøre en del lokale endringer i tjenestetilbudet.
UNN planlegger bygging av nye bygg for psykisk helse og rusbehandling i Tromsø, med en kostnadsramme på 2,3 mrd. kroner (2022). Nye arealer vil legge til rette for et moderne og betydelig opprustet tilbud innenfor psykiske helse på sykehusnivå, for befolkningen i landsdelen.
Helse Nord RHF oppgir at styret ved UNN HF har bedt om at direktøren innen mai 2023 legger fram en egen sak som viser hvordan Psykisk helse- og rusklinikken innenfor gjeldende økonomiske rammer vil utvikle sitt helhetlige tilbud (jf. styresak 24-2022 – Nybygg for psykisk helse- og rusbehandling, UNN Tromsø, beslutning om plassering). Tidsrammen for ferdigstillelse er senere utsatt til desember 2023. Bakgrunnen for oppdraget er de store utfordringene klinikken opplever knyttet til mangel på fagfolk (spesielt sykepleiere, psykolog- og legespesialister) og vedvarende overbelegg i Tromsø på grunn av manglende kapasitet innenfor akuttpsykiatrien og sikkerhetspsykiatrien. De viser også til økt pågang av pasienter, økende ventetider og fristbrudd, en eksisterende klinisk struktur som ikke lar seg bemanne og som fører til betydelige budsjettoverskridelser, samt et ønske om å skape et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud. Per i dag er ingen endringer knyttet til klinisk struktur og organisering i Psykisk helse- og rusklinikken vedtatt. Etter planen skal et utkast sendes ut på høring i løpet av juni måned.
Det opplyses at resultatmål for arbeidet er at Psykisk helse- og rusklinikken innen desember 2023 skal ha utarbeidet framtidig klinisk struktur og organisering innenfor gjeldende økonomiske ramme. Estimert omstillingsbehov er vurdert til 50-60 millioner. Oppdraget forstås som et nullsumspill, hvor man må prioritere innenfor gjeldende økonomiske ramme. Det betyr at når man prioriterer å styrke eksisterende tilbud eller etablere nye tilbud, så må andre tilbud reduseres, legges ned eller flyttes. Arbeidet som pågår i UNN HF handler altså ikke om å spare penger. Arbeidet er heller ikke direkte knyttet til utredning av ny funksjons- og oppgavedeling i Helse Nord, men preges av mange av de samme utfordringene som ligger til grunn for den utredningen.
Helse Nord RHF viser videre til at UNN legger til grunn at dersom det vedtas endringer av tilbudet ved Senter for psykisk helse og rusbehandling i Harstad, vil øvrige tilbud innenfor samme fagområde styrkes tilsvarende – noe som også kommer befolkningen i Harstad til gode. Det distriktspsykiatriske døgntilbudet forutsettes da ivaretatt ved nærliggende sentra i Narvik og på Silsand.