Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2432 (2022-2023)
Innlevert: 04.06.2023
Sendt: 05.06.2023
Besvart: 12.06.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Har statsråden oversikt over eller ynskje å finne ut omfanget av rekkefølgekrav som norske kommuner stiller til boligprosjekt?

Begrunnelse

Boligskatt har vært meir og meir tema i det siste etter at Torvik-utvalget foreslo å auke denne og i tillegg er alltid eigedomsskatten som auker sidan kommunene krever inn meir og meir tema. Eit tema som og går på beskatning av bolig og eigedom er rekkefølgekravene som mitt inntrykk det stilles fleire og fleire av. Dette er eit grep kommunane bruker for å velte kostnader som kunne vært tatt av kommunen ut på utbyggjarar som igjen henter det inn i form av auka priser til boligkjøparar. Det er lite tilgjengeleg statistikk over omfanget og det igjen bidrar til lite debatt om denne form for skjult boligskatt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Det finst i dag fleire titusen reguleringsplanar i norske kommunar. Dersom departementet skulle ført oversyn over omfanget av rekkefølgjekrav som norske kommunar stiller til bustadprosjekt, ville dette medført eit betydeleg meirarbeid. Eg kan ikkje sjå at det auka byråkrati som dette vil kunne medføre er ein klok bruk av offentlege midlar.
Plan- og bygningslova gjev kommunane høve til å stille rekkefølgjekrav i område der dei ynskjer å byggje bustadar. Formålet med rekkefølgjekrav er å passe på at planområdet vert bygd ut på ein koordinert og hensiktsmessig måte. At tilkomst, vatn og avløp er på plass, er ein heilt nødvendig føresetnad for at slike byggjetiltak kan takast i bruk. Avhengig av omfang og plassering, vil det også kunne vere aktuelt å stille krav om andre felles tiltak som mellom anna barnehage, leikeområde, parkar, møteplassar for sosial trivsel og gang- og sykkelveg.
Kommunen skal sikre at rekkefølgjekrav om offentleg infrastruktur vert følgt, men det kan tidvis ta tid før kommunen har midlar og kapasitet til å prioritere å oppfylle rekkefølgjekrav. Ynskjer ein utbyggar likevel å starte sitt byggeprosjekt, må utbyggaren i så fall sjølv dekke ein høvesvis del av kostnadane til den nødvendige infrastrukturen. Dette er såleis ingen skattlegging, men ei utgift ein tek for å kunne starte eit utbyggingsprosjekt raskare. For å sikre at slike etableringar skjer i ordna former kan partane nytte seg av utbyggingsavtalar. Utbyggingsavtalane vert inngått mellom kommunen og
grunneigar/utbyggar og avklarar kven som skal byggje, og kven som skal finansiere tiltaka som rekkefølgjekrava gjeld. Det er frivillig for utbyggar å gjennomføre rekkefølgjekrav i vedteken plan, men i praksis vil ofte både kommunen og utbyggar ha interesse av å inngå ein utbyggingsavtale slik at dei kjem i gang med utbygginga. Det er eigne føresegner om utbyggingsavtalar i kapittel 17 i plan- og bygningsloven som mellom anna skal sikre at kommunane ikkje misbrukar sin sterke posisjon til å tvinge fram privat finansiering av infrastruktur i større omfang enn kva som er naudsynt.