Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2494 (2022-2023)
Innlevert: 09.06.2023
Sendt: 12.06.2023
Besvart: 19.06.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvordan vurderer statsråden at enigheten i Rådet om ny migrasjon- og asylpolitikk påvirker norsk innvandringspolitikk?

Begrunnelse

Rådet kom 8. juni 2023 til enighet om ny politikk på asyl- og migrasjonsfeltet. Det gjenstår forhandlinger i Europaparlamentet om det endelige systemet. Enigheten i Rådet innebærer likevel et viktig steg på veien for å få en mer helhetlig håndtering av de store migrasjonsutfordringene som utspiller seg i flere europeiske land. Blant tiltakene det er enighet om, er en ny solidaritetsmekanisme som sikrer en omfordeling fra land som mottar mange migranter til andre land. Det kan både gjelde relokalisering av asylsøkere og økonomiske bidrag. Ingen europeiske land er pålagt å ta ansvar gjennom relokalisering. Videre er det enighet om en felles prosedyre for å håndtere asylsaker, raskere retur og avvisning ved grunnløse søknader og tiltak for å redusere ukontrollerte sekundærbevegelser. Det legges også opp til endring i Dublin-reglene. Det er min forståelse at det skal bli enklere å gjennomføre Dublin-returer.
Norge er ikke medlem av EU, og er derfor ikke forpliktet til å følge EUs linje i disse spørsmålene. Migrasjon er imidlertid en global utfordring som krever et bredt samarbeid. Selv om Norge ikke er medlem i EU, er vi et land i Europa som selv kan bli sterkt påvirket av eventuelle endringer i EU og økte ankomster i EU-området. Norge er også forpliktet til å følge Dublin-avtalen, og vil bli påvirket av endringer i denne.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Medlemsstatene i EU ble 8. juni enige om sin posisjon til to sentrale rettsakter i reformen av asyl- og migrasjonssystemet i Europa. Et sentralt mål har vært å balansere solidaritet som gis til land under migrasjonspress, og samtidig tydeliggjøre ansvaret de enkelte land har for bl.a. registering av personer og grensekontroll. Rettsaktene er også ment å legge noen overordnete rammer for asyl- og migrasjonshåndtering i EU, samt videreføring og revisjon av Dublin-regelverket.
Enigheten i Rådet er viktig for å kunne lykkes med å løse migrasjonsutfordringene i Europa fremover. Dette har vært diskutert i EU over lengre tid, uten at man har kommet videre. Alle parter er tjent med at Europa har et godt samarbeid for å blant annet fremme kontroll på yttergrensene og at man viser solidaritet landene imellom.
Norge bindes ikke av den forpliktende solidaritetsmekanismen, men det legges opp til at vi skal kunne delta frivillig. Norge har tidligere bidratt solidarisk ved å relokalisere, og vi kan komme til å vurdere å bidra frivillig i en solidaritetsmekanisme. Dette vil vi vurdere senere i prosessen, etter at rettsaktene har vært forhandlet med Europaparlamentet og endelig regelverk foreligger.