Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2531 (2022-2023)
Innlevert: 13.06.2023
Sendt: 14.06.2023
Besvart: 20.06.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden vurdere et pilotprosjekt med hydrogenlokomotiv på Rørosbanen eller Nordlandsbanen, slik at vi sikrer overgang fra diesel til fornybar drift av togene på strekningene?

Begrunnelse

Strekningen Hamar - Trondheim bruker i dag dieseltog. BaneNOR mener at elektrifisering vil bli uforholdsmessig dyrt. Vi vet også at kraftsituasjonen lokalt på strekning er utilstrekkelig og vil måtte medføre betydelige forsterkninger av nettet og eventuelt lokale utbygginger for å sikre strekningen strøm. Vi har en lignende situasjon på Nordlandsbanen, der lokomotivene også driftes på diesel.
Tyskland har innført hydrogentog i delstaten Niedersachsen. Østerdalen er hovedåren for tungtransport på vei. De store lastebilprodusentene som Volvo, Scania og Mercedes jobber aktivt med løsninger for hydrogendrift. Det gjøres parallelt med utvikling av batteridrift, men hydrogen ansees å være bedre egnet for tungtransport enn batteri. Dette skyldes to forhold; ladetid er kritisk for tungtransport og tunge batterier medfører begrensninger på totalvekt på kjøretøyene. India har som første land i verden vedtatt en strategi for overgang til hydrogen for all tungtransport.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: I Hurdalsplattformen går det frem at Regjeringen vil legge til rette for hel- eller delelektrifisering, eller bruk av annen teknologi, for å redusere utslipp fra gjenværende dieselstrekninger på jernbanen. Med dette som utgangspunkt, ga jeg Jernbanedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU GREEN) for reduserte utslipp av klimagasser på jernbane. I denne utredningen vil det vurderes ulike alternativer som reduserer utslipp fra jernbanen, herunder elektrisk drift, batteridrift, hybriddrift og hydrogendrift. Alternativene vil vurderes opp mot dagens driftsform, og vil omfatte både kostnader og fordeler og ulemper ved ulike driftsformer, samt en vurdering av behovet for ombygging eller utskifting av kjøretøy og maskiner på sporet.
Utredningsarbeidet skal lede til en rapport som jeg etter planen skal motta 18. september i år. Deretter skal det gjennomføres KS1 av funnene i utredningen før regjeringen tar stilling til saken. For øvrig har Stortinget bedt regjeringen legge frem en tidfestet fremdriftsplan for å få de gjenværende dieseldrevne jernbanestrekningene over på nullutslippsteknologi. Regjeringen vil følge dette opp så snart KVU for reduserte utslipp av klimagasser på jernbane er behandlet i departementet. Når anbefalingen om teknologi foreligger, vil det være naturlig å se nærmere på spørsmål om eventuelle pilotprosjekt.