Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2561 (2022-2023)
Innlevert: 15.06.2023
Sendt: 16.06.2023
Besvart: 22.06.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Er det riktig at arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke regnes som grunnlag for pleiepenger, og hvis det er riktig har statsråden tenkt å foreta seg noe for å endre det?

Begrunnelse

Anita Idsal Øvsteland var på vei ut av arbeidsavklaringspenger (AAP) da dattera hennes fikk alvorlig blodkreft. Tida framover har hun behov for pleiepenger for å kunne ta seg av dattera si. Imidlertid viser det seg at AAP ikke gir grunnlag for opptjening av pleiepenger. Dermed står Anita og hennes datter uten noen form for inntektssikring neste år.
10. desember 2018 vedtok Stortinget etter forslag fra blant annet Arbeiderpartiet følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig ordning som sikrer økonomisk trygghet for dem som ikke har opptjent rettigheter i ordningen med pleiepenger. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik ordning så snart som mulig.»

Spørsmålet er hva som har skjedd for å følge opp dette vedtaket. Bakgrunnen var den gang en rekke usosiale og smålige kutt fra regjeringen Solberg i både pleiepengeordningen og AAP-ordningen. En rekke av disse kuttene har siden blitt reversert. Men slik Anitas sak viser, finnes det fremdeles hull i velferdsstatens sikkerhetsnett. En praksis der foreldre med alvorlig syke barn ikke får rett til pleiepenger utelukkende fordi de selv har vært på AAP, kan ikke være holdbar.
Spørsmålet er hva statsråden vil gjøre for å rydde opp i dette.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg har full forståelse for at foreldre som opplever at deres barn blir alvorlig sykt har det tøft. Situasjonen de står i er svært krevende, og de trenger ikke økonomiske bekymringer i tillegg.
Jeg kjenner ikke detaljene i den konkrete saken, og kan uansett ikke gripe inn i enkeltsaker. Jeg vil imidlertid påpeke at det er en viss fleksibilitet i AAP-regelverket for å håndtere spesielle livssituasjoner. Det er derfor viktig at man i slike situasjoner tar kontakt med sitt NAV-kontor for å gå gjennom saken, få råd og veiledning, og for å gå gjennom hvilke muligheter NAV har for å hjelpe innenfor rammen av eksisterende regelverk.
Jeg vil også minne om at det finnes andre ordninger som skal ivareta personer som har store omsorgsoppgaver. Ikke minst er kommunal omsorgsstønad en aktuell mulighet. Denne kan man ha rett til dersom man har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen. Dersom man er aleneforelder og ikke kan jobbe, studere eller søke arbeid fordi barnet er sykt, kan man, avhengig av barnets alder, få overgangsstønad til enslig mor eller far. Foreldre som ikke kvalifiserer for noen av disse ordningene, eller der ytelsene ikke er tilstrekkelige til å dekke familiens livsopphold, kan ha rett til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.
Pleiepenger er en erstatning for tapt arbeidsinntekt, ikke en lønn fra staten for å pleie barn. Folketrygden er i bunn og grunn en forsikringsordning som skal sikre den enkelte inntekt ved bortfall av yrkesinntekt i visse situasjoner. Arbeidsavklaringspenger (AAP) har ikke krav om forutgående yrkesaktivitet og regnes heller ikke som yrkesaktivitet i seg selv. Siden pleiepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt når man ikke kan jobbe som følge av barns sykdom, gir AAP følgelig ikke rett til pleiepenger. Folketrygdloven likestiller ytelser etter kapittel 4 (dagpenger), kapittel 8 (sykepenger) kapittel 9 (omsorgs-, pleie- og opplæringspenger), samt kapittel 14 (foreldrepenger) med arbeidsinntekt. Jeg vil understreke at disse ytelsene er inntektserstatningsordninger som gis til yrkesaktive. De fordrer fire uker med forutgående yrkesaktivitet. AAP har som nevnt ikke noe slikt krav om forutgående arbeid, og likestilles derfor ikke med arbeidsinntekt.
Jeg har forstått at moren, som er utgangspunkt for Kristjánsson spørsmål, har fått vite at hun vil miste rett på AAP som følge av at hun ikke lenger tilfredsstiller aktivitetskravene. Jeg kjenner som nevnt ikke detaljene i denne saken, men jeg vil gjenta at det er et visst rom for skjønn i regelverket for AAP. I en slik situasjon kan det derfor være av stor betydning å ha dialog med NAV-kontoret om hvilke muligheter som finnes.
Det foreligger ingen konkrete planer om å gi rett til pleiepenger til personer uten forutgående arbeidsinntekt. Som nevnt over finnes det andre muligheter for foreldre som ikke har opptjent rett til pleiepenger. En lovendring som åpner for at personer uten forutgående arbeidsinntekt får rett til pleiepenger vil innebære en stor omlegging av grunnprinsippene for og forsikrings-elementet i ordningen. Ved en utredning av dette vil man også måtte se på de øvrige kriteriene for pleiepenger, herunder sykdomskrav, varighet mv.
I lys av denne saken vil jeg imidlertid ta kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å be om en vurdering av om det er behov for justeringer av regelverket (lov eller forskrift) for å bedre kunne håndtere spesielle livssituasjoner der det skjer endringer som gjør at det i en periode ikke er mulig å gjennomføre planlagte aktiviteter i AAP-ordningen fullt ut.