Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2562 (2022-2023)
Innlevert: 16.06.2023
Sendt: 16.06.2023
Besvart: 27.06.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Ser statsråden med bekymring på ventetidsutviklingen for psykisk helsehjelp for barn og unge ved St. Olavs etter hun tok over som helseminister, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å få ned ventetidene?

Begrunnelse

Flere unge opplever psykiske helseutfordringer. Det er viktig at de som trenger det får hjelp raskt, slik at små problemer ikke får vokse seg store. Det viktigste er å bedre de forebyggende tiltakene. I tillegg er det helt nødvendig at spesialisthelsetjenesten har tilstrekkelig kapasitet for å håndtere pasienter som trenger helsehjelp.
Ventetidene for psykisk helsehjelp for barn ved St. Olavs hospital var i 2013 i gjennomsnitt 54,4 dager. I 2019, det siste normalåret før pandemien, hadde ventetidene blitt redusert til 38,7 dager i gjennomsnitt. Ventetidene økte noe under pandemien. Etter pandemien har imidlertid ventetidene fortsatt å øke, selv om pilene burde peke motsatt vei. I 2022 var gjennomsnittlig ventetid økt til 60,9 dager. De økte ventetidene kan derfor antagelig ikke tilskrives innføring av Helseplattformen alene. Nå er gjennomsnittlig ventetid nesten 70 dager for psykisk helsehjelp for barn og unge ved St. Olavs hospital ifølge tall fra Helsedirektoratet. Det er svært lenge å vente, særlig for barn, som har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten.
At ventetidene øker så mye er en utfordring for barn og unge i hele Trøndelag. Det er særlig viktig at unge får hjelp tidlig. Mange av de som står utenfor arbeid og utdanning har psykiske helseutfordringer. Det er viktig for den enkeltes livskvalitet å få rask hjelp. Det er også viktig for å få flere ut i arbeidslivet. Høyre la nylig frem ny politikk for å bedre det psykiske helsetilbudet. Det pekes på en rekke konkrete tiltak, blant annet å øke kapasiteten i spesialisthelsetjenesten.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Barn og unge skal ha helsehjelp når de trenger det og der de trenger det. Jeg er opptatt av å redusere ventetiden for behandling i psykisk helsevern. Siden representanten spør spesifikt om ventetider ved St. Olavs hospital HF, har jeg innhentet informasjon fra Helse Midt-Norge RFH (HMN RHF). Ifølge HMN RHF er det fortsatt stor usikkerhet om validiteten av styringsdata etter innføring av Helseplattformen. Dette gjelder også usikkerhet i rapportert gjennomsnittlig ventetid på i underkant av 70 dager innen psykisk helsevern barn og unge. Ifølge HMN RHF viser de egenrapporterte ventetidene fra St. Olavs hospital HF om lag tilsvarende nivå av og økning i ventetider som regionale data fra øvrige regioner.
HMN RHF har kartlagt utfordringene, og økte ventetider knytter seg til økt antall henvisninger, økende utfordringer med å sikre tilstrekkelig spesialistkompetanse og flaskehalsproblematikk relatert til forløpskrav og involvering av spesialister i psykiatri og psykologi. I lys av dette har de gjennomført et regionalt forprosjekt hvor det er identifisert fem regionale satsingsområder for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i HMN RHF.
HMN RHF har også innhentet informasjon fra St. Olavs hospital HF, og skriver at St. Olavs hospital HF har gjort mange tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet, herunder tiltak knyttet til rekruttering, behandlingskapasitet, pasientforløp og digitalisering. Ifølge HMN RHF har klinikken tilført omkring 30 nye stillinger i ulike profesjoner fra pandemien og fram til i dag. Overordnet er det i sykehusets forbedringsprogram stort fokus på rekruttering, også innen psykisk helsevern barn og unge, hvor man arbeider aktivt med rekruttering innen alle profesjoner. Det er også etablert tiltak for å beholde personell. Ifølge St. Olavs hospital HF er det utfordrende å rekruttere særlig leger og spesialister, så selv om St. Olavs hospital HF tilfører ressurser er det vanskelig å få tak i nøkkelpersonell. Ifølge HMN RHF jobbes det med å etablere «ettermiddags/kveldspoliklinikk» ved St. Olavs hospital HF, og en ny poliklinisk seksjon er under planlegging og etablering – med mål om å avlaste nåværende polikliniske seksjoner samtidig som man unngår at nøkkelpersonell forsvinner. Ved etablering av ny poliklinisk enhet, vurderes det også hvilke områdefunksjoner (f.eks. ADHD) som kan legges inn under denne enheten. Videre skriver HMN RHF at St. Olavs hospital HF effektiviserer etablerte behandlingsforløp, at det er fokus på økt samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste og at det er etablert et regionalt prosjekt innen digitalisering. Dette ser på hvilke teknologiske løsninger som kan benyttes i utredning og behandling av pasienter innen psykisk helsevern barn og unge, både for å bedre kvalitet av arbeidet som gjøres og for å avhjelpe nåværende driftssituasjon med stor henvisningsmengde og rekrutterings-vansker knyttet til nøkkelpersonell.
De økte ventetidene for barn og unge viser at det er behov for å styrke tilbudet til barn og unge med psykiske helseutfordringer både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Dette fremgår også tydelig i Opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble lagt fram for Stortinget 9. juni 2023. Tiltakene i Opptrappingsplanen for psykisk helse er sentrale for å få ned ventetidene i psykisk helsevern barn og unge. Det er behov for å styrke tilbudet slik at de som trenger hjelp får det til riktig tid. En rekke undersøkelser viser at det er stor variasjon i tilbudet rundt om i landet, og regjeringen vil bedre tilgjengeligheten og kapasiteten i tjenestetilbudet til barn, unge og voksne med psykiske helseutfordringer. Det handler om å legge til rette for mer tilgjengelige lavterskeltilbud i kommunene, styrke tilbudet i psykisk helsevern, redusere ventetiden og å gi barn og unge tilbud om vurderingssamtaler i psykisk helsevern for barn og unge for å avklare behov for videre behandling.
God psykisk helse og livskvalitet skapes i hovedsak utenfor helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil iverksette tiltak på de arenaene hvor psykisk helse og livskvalitet kan fremmes for hele befolkningen, og særlig blant barn og unge. Derfor er forebygging og tidlig intervensjon særlig vektlagt i opptrappingsplanen.
Mange barn og unge har hatt det vanskelig under og etter covid-19-pandemien, og det har vært en økning både i konsultasjoner i primærhelsetjenesten knyttet til psykiske helseplager hos barn og unge og en økning i henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Fra 2020 til 2021 mottok i overkant av 20 prosent flere barn og unge helsehjelp i psykisk helsevern barn og unge. De som ble henvist, hadde også mer alvorlige tilstander enn før.
Jeg har tillit til at Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs Hospital HF legger vekt på å få ned ventetidene og at de prioriterer psykisk helsevern i tråd med mine føringer i oppdragsdokumentet.