Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2575 (2022-2023)
Innlevert: 16.06.2023
Sendt: 19.06.2023
Besvart: 28.06.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Vil det komme, i så fall når, en helhetlig gjennomgang av økonomi, klima- og arealregnskap i prosjektet Rogfast, og andre lignende samferdselsprosjekt, samt en avklaring av hva det vil koste bilistene i form av bompenger, og vil det bli naturlig at en også i forkant får en oversikt i hva årlig kostnad staten får til vedlikehold og drift av de ulike prosjektene når de står ferdig?

Begrunnelse

Landbruksministeren har slått fast at hensyn til jordvern vil være sentralt i arbeidet med ny nasjonal transportplan. NRK Trøndelag skreiv i juni 2022 at vei og jernbane vil ta så mye som million kvadratmeter matjord i året de neste årene ifølge samferdselsdepartementet sine beregninger. De sier også at vi de neste seks årene vil bygge ned seks tusen dekar matjord i de store veiprosjektene. Dette vil skje dersom vi ikke stopper opp nå, og tar inn over oss alvoret.
Prosjektet "Rogfast" ble estimert til å ha en kostnad på 16,8 milliarder, og statens bidrag var 5,1 milliard. Men allerede i 2020 hadde prisen økt til 24,8 milliarder, og statens bidrag ble økt til 8,24 milliarder. Det vil si at staten skal bidra med ⅓ av kostnaden. Resten skal bilistene finansiere ved bruk. Det er antydet at det vil koste mellom 7- og 800 kroner tur/retur med dagens kostnadsnivå, og enda mer usikkert er det hva sluttprisen blir på et prosjekt som økte fra 16,8 mrd. til 24,8 før arbeidet startet. Det vil bli for sent å ta debatten om hvem som skal ta regningen når Rogfast står klar. Det ser vi i debatten som pågår nå om bomsatsene i Ryfast-prosjektet.
De fleste ønsker ikke å pendle til jobb i mer enn 30 minutter. Når det i tillegg kommer bompenger på flere hundre kroner hver vei vil ikke argumentet om at vi skal etablere felles bo- og arbeidsmarked mellom Nord-Jæren og Haugalandet holde.
Vi i SV prioriterer å få godstrafikken over fra vei til sjø og bane, i stedet for gigantiske undersjøiske tunneler og broer, noe som også støttes av Transportarbeiderforbundet.
Vi mener kryssing av fjorden med elektriske ferjer hvert tiende til femtende minutt vil være et godt alternativ. Antakelig vil ikke det koste mer enn det vil koste å vedlikeholde Rogfast. Statlig midler bør settes av til oppgradering, trafikksikring og vedlikehold av eksisterende veier, der det allerede er et stort etterslep, framfor vedlikehold av en tunnel.
Vi i SV mener vi bør revurdere Rogfast, og vil ta styring nå. Det er ennå ikke for sent å snu.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Finansieringen av prosjektet Rogfast er omtalt i prop. 1 S for 2023. Prognosen for sluttkostnad er der satt til 23 mrd. kr. Prosjektene i Statens vegvesens portefølje utredes i henhold til de til enhver tid gjeldende krav og retningslinjer for planlegging etter plan- og bygningsloven og følges opp underveis i byggeprosessen. Miljøkonsekvenser kommer frem blant annet av konsekvensanalysen som utarbeides som en del av kommunedelplanen. For prosjektet Rogfast, som ble vedtatt i 2017, ble det foretatt en konsekvensutredning. Siste versjon er revidert etter planvedtak i april 2010. Utredningen er tilgjengelig på Statens vegvesens hjemmesider. Den samfunnsøkonomiske analysen i utredningens kap. 5 og 6 viser ikke-prissatte konsekvenser for landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, naturressurser og kulturmiljø. Totalt sett gir ikke-prissatte konsekvenser et negativt bidrag til netto nytte, men ikke store negative konsekvenser for noen tema.
For fremtidige prosjekter kan det være aktuelt å innføre et mer detaljerte arealregnskap, jf. blant annet oppdrag fra Samferdselsdepartementet til transportvirksomhetene i forbindelse med Nasjonal transportplan 2025-2036.
I henhold til Nasjonal transportplan 2018-2029, tabell 13.14, er det beregnet at Rogfast vil gi en reduksjon i CO2-utslipp fra veitrafikk på 2 400 tonn pr. år. Her ble teknologi fra 2017 lagt til grunn både for ferjer og kjøretøyer.
Når det gjelder bompenger som trafikantene skal betale fremgår foreløpige anslag av Prop. 54 S (2020–2021) kap. 1.4. Beregnede grunntakster for bompenger er 392 2020-kr (421 2023-kr) for takstgruppe 1 (lette kjøretøyer) og 1 176 2020-kr (1 263 2023-kr) for takstgruppe 2 (tunge kjøretøyer). Rabatter og tilskudd for reduserte bompengetakster er ikke regnet med her. Som en del av grunnlaget for Statens vegvesens innspill til prioriteringer av rammer i Nasjonal transportplan 2022-2033, ble drifts- og vedlikeholdskostnader for prosjektet grovt anslått til 149 mill. 2022-kr (157 mill. 2023-kr) pr år. Utskifting av tyngre utstyr hvert 10.-20. år kommer i tillegg (om lag 160 mill. kr hver gang i snitt). Drift og vedlikehold på veinettet som blir avlastet med det nye prosjektet, og kostnadene ved dagens ferjedrift, er ikke trukket fra.