Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2593 (2022-2023)
Innlevert: 19.06.2023
Sendt: 20.06.2023
Besvart: 22.06.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Kan statsråden redegjøre hvor hvordan nevnte endringer i Dublin-avtalen vil påvirke Norge, hvilke posisjoner har regjeringen hatt i arbeidet med å endre Dublin-avtalen og hvordan har Norge jobbet for gjennomslag for sitt syn?

Begrunnelse

Viser til spørsmål nr. 2494 til skriftlig besvarelse som ble besvart av justis- og beredskapsministeren 19. juni 2023.
Svaret knytter seg primært til solidaritetsmekanismen som er under utarbeidelse.
Migrasjon- og asylpakten inneholder imidlertid vesentlig mer enn en solidaritetsmekanisme. Det er foreslått endringer i samarbeid og avtaler som Norge er en del av, blant annet i tilknytning til Dublin-avtalen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Europakommisjonen har fremlagt et forslag til revidering av asyl- og migrasjonsregelverket i Europa, herunder forslag til forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR). AMMR opphever og erstatter gjeldende Dublin-forordning, som inneholder kriterier og mekanismer for å fastsette hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Tilknytningsavtalen til Dublin-regelverket åpner ikke for at Norge kan delta i EUs forhandlinger.
Medlemsstatene i EU ble 8. juni enige om sin posisjon til bl.a. AMMR. Rettsakten skal nå forhandles med Europaparlamentet før endelig regelverk foreligger. Norge vil bli bundet av delene som er relevante iht. vår tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet, men vi vil måtte komme tilbake med en vurdering av konsekvensene for Norge når regelverket er ferdigforhandlet.
Når det gjelder regjeringens posisjoner har vi, i sammenhenger der dette har vært naturlig, tatt til orde for at prosedyrene for gjennomføringen av Dublin-regelverket mellom land bør bli mer effektive. Dette gjelder særlig overføring av asylsøkere mellom land og avklaring av hvilken stat som har ansvar for å behandle en asylsak. Videre vil Norge være tjent med effektive asylprosedyrer innen Europa for å forebygge sekundærbevegelser av asylsøkere. For å få en god migrasjonsforvaltning, har vi fra norsk side fremhevet betydningen av systematisk registrering av asylsøkere, tilstrekkelig kapasitet i asylsystemet og beredskapsplanlegging. Norge har også pekt på nytten av hurtigprosedyrer på asylfeltet, samt at man bør legge til rette for retur av personer uten lovlig opphold ved å prioritere identitetsavklaring gjennom hele asylprosessen.
For øvrig er det positivt at landene er nærmere en enighet om revisjon av asyl- og migrasjonsregelverket. Det er sentralt for å kunne lykkes med å løse migrasjonsutfordringene i Europa fremover. Alle parter er tjent med at Europa har et godt samarbeid for å blant annet fremme kontroll på yttergrensene og at man viser solidaritet landene imellom.