Skriftlig spørsmål fra Henrik Asheim (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2677 (2022-2023)
Innlevert: 27.06.2023
Sendt: 27.06.2023
Besvart: 03.07.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Henrik Asheim (H)

Spørsmål

Henrik Asheim (H): Har det under regjeringen Støre blitt gjort endringer i regelverket som påvirker behandlingen av søknader til første års skolegang ved folkehøyskoler for elever med noe ekstra behov?

Begrunnelse

Høyre har fått tilbakemelding om at et økende antall elever med noe ekstra behov får avslag fra NAV til første års skolegang ved folkehøyskoler.
Sommeren 2021 vedtok Stortinget Meld. St. 25 (2020 –2021) Likeverdsreformen. Der står folkehøgskole omtalt på følgende måte:

"Mange foreldre til unge med utviklingshemming mener at opphold på folkehøgskole er bra for den unge. Folketrygden gir støtte til ekstrakostnader til et slikt opphold i ett år, med mulighet for forlengelse i enkelte tilfeller. Kommuner med innbyggere med utviklingshemming får tilskudd som skal gjøre dem i stand til å oppfylle kommunens plikt til å gi denne gruppen innbyggere et tilfredsstillende tilbud. Ungdom med utviklingshemming skal for eksempel få et tilpasset utdanningstilbud av kommunen. Noen unge med utviklingshemming vil ønske seg mer enn ett års opphold på folkehøgskole. Dersom hjemkommunen ikke har et bedre tilbud, vil støtte til videre skolegang ved en folkehøyskole være et godt alternativ."

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Det kan i dag over folketrygden gis tilskudd til nødvendige utgifter til opphold og opplæring som overstiger ordinære bo- og oppholdsutgifter ved folkehøyskolen dersom oppholdet er nødvendig og hensiktsmessig som et ledd i medlemmets utvikling av personlig selvstendighetsgjøring for å klare dagliglivets gjøremål.
Retten faller bort i den utstrekning det kommer inn under ansvarsområdet til annen lovgivning. Kommunen har et lovpålagt ansvar for å gi nødvendig opplæring i dagliglivets gjøremål, jf. bl.a. helse- og omsorgstjenesteloven og Forskrift om habilitering og rehabilitering.
Søknad om stønad til opphold på folkehøyskole er gjenstand for skjønnsmessige og konkrete vurderinger, der utfallet også påvirkes av hvilket tilbud kommunen har. For at folketrygden skal kunne dekke ekstrautgifter ved opplæring på folkehøyskole, må etaten også vurdere om kommunen har et slikt tilbud. Dette kan føre til avslag for ungdommer som bor i kommuner med et godt tilbud.
Arbeids- og velferdsdirektoratet gjorde noen justeringer i sitt rundskriv høsten 2017 og februar 2020 for å presisere intensjonen med ordningen, som er å gi støtte til ett års opphold på folkehøgskole som tilbyr opplæring i å klare dagliglivets gjøremål. Bakgrunnen var at det hadde vært en stor økning i antall søknader om å få stønad til et andre år på folkehøyskole. Formålet med endringen i retningslinjene var ikke en innstramming, men en presisering med bakgrunn i at reglene i noen tilfeller ble feiltolket.
Det har ikke under regjeringen Støre vært gjort noen endringer for å innskrenke retten til å gjennomføre nødvendig opplæring i dagliglivet gjøremål på folkehøyskole.
Jeg gjør likevel oppmerksom på at Stortinget 12. juni 2018 fattet anmodningsvedtak nr. 898:

«Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.»

Regjeringen Solberg foreslo i Prop. S (2021–2022) å oppheve dette anmodningsvedtaket.. Dette ble fulgt opp i Innst. 15 S (2021–2022) og vedtatt av Stortinget i desember 2021, dvs. etter at regjeringen Støre tilrådte.
Det er ingen intensjon fra regjeringens side å gjøre det vanskeligere for personer med utviklingshemming å få støtte til å gå på folkehøyskole. De som har behov for et ettårig opphold på folkehøyskole, for å lære å klare seg i dagliglivet, skal fortsatt få støtte til dette.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst meg om at statistikken viser at det har vært visse variasjoner i avslagsprosent, men at det henger sammen med bl.a. variasjoner i antall søkere og ikke en endring av praksis. Hvert innvilgede og avslåtte vedtak får derfor stor betydning. Avslagsprosenten i 2016 var 31 %, i 2019 var den 42 %, mens i 2022 var den på 37 %.