Begrunnelse

Alle må få bidra og vår jobb er å senke terskelen for at arbeidsgiver gir folk sjansen og gjøre den ansatte trygg til å stå i jobb over tid.
Derfor vedtok Stortinget at den tilrettelagte oppfølgingen for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter.
Regjeringen svarte på sin side med et prøveprosjekt der oppfølgingen bare er i en innledende periode, f.eks. det første året, og der den så i hovedsak overlates til virksomheten selv.
At regjeringen foreslo en beredskap først hvis noe skjer, viser en manglende forståelse av hvordan god oppfølging fungerer. Det holder ikke å rykke inn med oppfølging først når problemene allerede har vokst seg store. Da vil det ofte være for sent å redde arbeidsforholdet. Ikke minst fordi den som «rykker inn» ikke har opparbeidet seg gode nok relasjoner og kunnskap om arbeidstaker og arbeidsgiver. God oppfølging forutsetter at jobbspesialisten jevnt er nærværende og kan fange opp utfordringer mens de enda er små og håndterbare.
På bakgrunn av dette har både kontroll- og konstitusjonskomiteen og arbeids- og sosialkomiteen slått fast at regjeringens oppfølging hittil ikke har vært tilfredsstillende.
18. april 2023 gjorde Stortinget derfor et nytt vedtak, med en innskjerpet ordlyd:
"Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige regelendringer for å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging, uavhengig av hvilket fylke man bor i, og med et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED. Oppfølgingen må kunne gis også av andre enn Nav, eksempelvis HELT MED eller vekst- og attføringsbedriftene, gjerne ved at dagens tilskudd erstattes med varig oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver. Regjeringen bes komme tilbake med sin oppfølging i forbindelse med statsbudsjettet for 2024."
Jeg ønsker i denne omgang en tilbakemelding på hva man hittil konkret har gjort for å følge opp Stortingets vedtak av 18. april 2023.