Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2729 (2022-2023)
Innlevert: 30.06.2023
Sendt: 30.06.2023
Besvart: 05.07.2023 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Mener statsråden, som sin forgjenger, det er rimelig å skille på investeringer basert på om produsenten er såkalt uavhengig, eller et datterselskap av visningsplattformen, og hva er i så fall begrunnelsen for at investeringer i norske produksjoner forskjellsbehandles i høringsnotatet om en eventuell medfinansieringsplikt for strømmetjenester?

Begrunnelse

Regjeringen hadde et forslag til medfinansieringsplikt på høring med frist 16. desember 2022. Forslaget er tenkt å gjelde for selskaper som selger strømmetjenester. I høringsnotatet var det lagt opp til et krav om at produksjonsselskapene som strømmeselskapene brukte i sine produksjoner måtte være såkalt uavhengige. Dersom strømmeselskapet hadde etablert et datterselskap i Norge med norske ansatte og som gjennomførte den norske produksjonen ville det ikke regnes som en investering i forhold til medfinansieringsplikten.
Høringsnotatet begrunnet ikke forskjellsbehandlingen av investering i produksjon gjennom datterselskaper og investeringer i produksjon i såkalt uavhengige produksjonsselskap. Skillet kan også fremstå noe underlig ettersom flere produksjonsselskap i Norge er datterselskap av internasjonale produksjonskonserner, uten at det skulle tilsi noen forringelse av evnen til å produsere godt norsk tv-innhold som også møter filmpolitiske mål.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Representanten Almeland viser i sitt spørsmål til høringen av et forslag om gjennomføring i norsk rett av endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester. Departementet la i høringsnotatet fram forslag om to alternative modeller for hvordan medfinansieringsplikten bør innrettes: a) en dynamisk investerings- og bidragsplikt som innebærer at tilbydere må betale et bidrag til Filmfondet på inntil 5 pst. av årlig omsetning, men slik at gradvis høyere investeringer i norskspråklige audiovisuelle produksjoner reduserer bidragsplikten. Investeringer på et tilstrekkelig høyt nivå innebærer at bidragsplikten bortfaller helt og b) en plikt til å investere et beløp som tilsvarer minst 5 pst. av årlig omsetning i Norge direkte i norskspråklige audiovisuelle produksjoner. I begge tilfeller forutsettes det at direkte investeringer er i uavhengige audiovisuelle produksjoner.
Jeg stiller meg i utgangspunktet bak forslaget som ble sendt på høring, men vil samtidig understreke at jeg vil vurdere grundig alle innspill som kom inn i tilknytning til høringen.
Et grunnleggende prinsipp ved filmpolitiske virkemidler rettet inn mot audiovisuell produksjon i Norge og Europa ellers er at de skal stimulere til uavhengig produksjon. Dette prinsippet er nedfelt i tilskuddsordningene som Norsk filminstitutt forvalter (bare uavhengige audiovisuelle produsenter kan søke tilskudd til utvikling, produksjon og lansering). Likeledes rettes tiltakene i EU-programmet Kreativt Europa, som Norge deltar i, inn mot uavhengige produsenter og distributører. Prinsippet reflekteres også i artikkel 17 i direktivet om audiovisuelle medietjenester at 10 prosent av kringkasteres programflate skal bestå av programmer fra uavhengige produsenter (kravet er gjennomført i norsk rett i kringkastingsforskriften § 2-2). Antakelsen er at uavhengig produksjon bidrar til et kulturelt mangfold, som ikke kan ivaretas av kringkastere og audiovisuelle bestillingstjenester alene.
Formålet med en medfinansieringsplikt er å opprettholde en norskspråklig audiovisuell produksjon på om lag samme nivå som i dag. I høringsnotatet vises det til at raske endringer i folks medievaner og den økte globaliseringen av markedet innebærer at forutsetningene for stabil og forutsigbar finansiering av norskspråklige audiovisuelle produksjoner er under press. Dersom private investeringer i norsk audiovisuell produksjon over tid reduseres er det risiko for at tilgangen til norsk innhold reduseres, med mindre det offentlige øker sine overføringer til produksjon av audiovisuelt innhold. En medfinansieringsplikt skal følgelig bidra til at private aktører opprettholder en finansiering av audiovisuelle produksjoner og dermed avlaste behovet for økte offentlige overføringer til sektoren.
Bortfall av kravet om at investeringer må være i uavhengige produksjoner vil innebære betydelig risiko for at visningsplattformene utelukkende investerer i egne produksjoner, økt vertikal integrasjon mellom produksjons- og visningsledd og på sikt, risiko for tap av kunstnerisk og kulturelt mangfold.