Svar
Espen Barth Eide: Denne regjeringen har høye ambisjoner for klimapolitikken, og vi jobber videre med å forsterke og videreutvikle omstillingen av den norske økonomien for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Bygge- og anleggsvirksomhet står for betydelige klimagassutslipp, avfallsproduksjon og energiforbruk. Vi varslet i regjeringens klimastatus og -plan 2023 at det er satt i gang flere prosesser for å redusere utslippene fra bygg- og anleggsektoren, dette gjelder også offentlige bygge- og anleggsplasser.
Ifølge SSBs tall for næringsfordelte utslipp var klimagassutslipp fra bygge- og anleggsvirksomhet i 2021 på 2,2 millioner tonn CO₂-ekv. Utslippene er nesten doblet siden 1990, men har siden 2013 vært relativt stabile rundt 2,2-2,3 millioner tonn CO₂-ekv. per år. Dette tilsvarer rundt 4,5 prosent av utslippene i Norge i samme tidsperiode.
Det finnes ikke data over utslipp fordelt på private og offentlige byggherrer, men vi vet at private byggherrer dominerer i byggsektoren og offentlige byggherrer dominerer i anleggssektoren. Vi vet også at anleggsplassene står for en større andel av utslippene enn oppføring av bygg. Basert på disse antagelsene har Miljødirektoratet estimert at det offentlige ved henholdsvis stat, kommune og fylkeskommune står for rundt 70 prosent av utslippene fra bygg- og anleggsvirksomhet. Jeg understreker at disse estimatene er basert på usikre antakelser, men mener likevel fordelingen gir et nyttig overordnet bilde.
Utslipp fra offentlige bygge- og anleggsplasser faller inn under flere statsrådens ansvarsområder, jeg har derfor bedt samferdselsministeren og kommunal- og distriksministeren om innspill til mitt svar.
Får å nå klimamålene våre er det helt nødvendig å kutte utslipp fra anleggsplasser i transportsektoren. Det er mange store anleggsmaskiner i et veiprosjekt. Det er dyrt for entreprenører å skaffe rimelige nullutslippsmaskiner. En elektrisk gravemaskin er anslått til å koste omtrent tre ganger så mye som en dieselgravemaskin. For å få kostnadene ned og fart i teknologiutviklingen kan staten bidra ved å øke etterspørselen på nullutslippsmaskiner. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er å teste dem ut gjennom pilotprosjekter. I 2022 etablerte regjeringen en egen tilskuddsordning for fossilfrie anleggsplasser. Stortinget bevilget 63,8 millioner kroner til denne ordningen for 2023. Pilotprosjektene gjennomføres av Statens vegvesen, Bane NOR og Nye Veier AS.
Samferdselsdepartementet er i gang med arbeidet med ny nasjonal transportplan. I den sammenheng har transportvirksomhetene levert et solid faglig grunnlag med forslag til tiltak og virkemidler for å kutte utslipp fra blant annet anleggsplassene. Samferdselsdepartementet jobber videre med å vurdere tiltak og virkemidler i Nasjonal transportplan.
Regjeringen har som ambisjon at statlige bygg og eiendommer skal ha lave klimagassutslipp, være energieffektiv og at staten skal være en pådriver for sirkulærøkonomi. I Prop. 1 S (2021–2022) fra Kommunal- og distriktsdepartementet ble 13 ambisjoner og 45 tiltak for bygg og eiendom i statlig sivil sektor presentert for Stortinget, jf. strategien Ei berekraftig, kostnadseffektiv og samordna bygg- og eigedomsforvaltning. Fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser vesentlige for å få ned de direkte utslippene fra bygge- og anleggsplasser. Byggeplasser i statlig sivil sektor skal, i tråd med tiltak i strategien, være fossilfrie innen 2025 og deretter vil regjeringen arbeide mot utslippsfrie byggeplasser i sektoren.
Eksempelvis er byggeplassen til det nye Livsvitenskapsbygget ved UiO fossilfri. Statens krav i anskaffelsen har ført til at prosjektets el-gravemaskiner hadde spart mer enn 211 tonn direkte utslipp av CO₂ innen utgangen av juni 2023, sammenliknet med dieselmaskiner. For å illustrere, tilsvarer det 124 turer med bil t/r mellom Oslo og Kairo. Videre planlegges nye Tønsberg tinghus som den første fullskala utslippsfrie byggeplassen i regi av Statsbygg.
Ei berekraftig, kostnadseffektiv og samordna bygg- og eigedomsforvaltning inneholder flere andre tiltak, som vil bidra til å redusere de indirekte utslippene fra bygge- og anleggsvirksomhet. Et effektivt tiltak for å redusere utslippene er å bygge mindre, blant annet ved å gjenbruke eksisterende eiendomsmasse der det er hensiktsmessig. Videre er materialbruk et av hovedelementene i det samlede klimafotavtrykket til en bygning. Det er derfor vesentlig at utslippene fra materialbruk reduseres. Ombruk og gjenbruk er blant relevante tiltak for å få til dette. Regjeringen har blant annet innført krav om at nye bygg skal være tilrettelagt for senere demontering, krav om ombrukskartlegginger ved endringer i eksisterende bygninger og hevet minstekravet for sortering av byggeavfall fra 60 til 70 prosent.
Miljøkrav i offentlige anskaffelser er et annet viktig virkemiddel for å redusere utslipp fra alle offentlige anskaffelser, herunder også utslipp fra offentlige bygge- og anleggsplasser. For en mer utfyllende redegjørelse for regjeringens arbeid med miljøkrav i offentlige anskaffelser viser jeg til representantens spørsmål nr. 2755 som besvares av næringsministeren.
Jeg vil også vise til anmodningsvedtak 35.10, vedtatt ved behandlingen av innstillingen fra finanskomiteen for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf Innst. 2 S (2021-2022).
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud i løpet av 2022.»
Som en del av oppfølgingen av dette vedtaket har Miljødirektoratet levert en utredning av potensialet og barrierer for å redusere utslippene fra bygg- og anleggsplasser. Denne utredningen er nå til behandling i Klima- og miljødepartementet, og vi vurderer behovet for forsterket virkemiddelbruk, herunder også bruk av offentlige anskaffelser. Vi vil rapportere på dette anmodningsvedtaket til Stortinget på vanlig måte.