Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Anna Molberg (H): Kan statsråden gi en oversikt over hvordan man regner på addisjonelle utslipp og opptak i skogbruket?

Begrunnelse

Ved fastsetting av klimamålet for 2030 legges det til grunn at CO₂-opptaket og klimagassutslippet fra skog- og arealbrukssektoren ikke inkluderes i referanseåret 1990. Men utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren som er addisjonelle, regnes med i vurderingen av måloppnåelse.

Svar

Espen Barth Eide: Norge inngikk i 2019 en klimaavtale med EU. EUs innsatsfordelingsforordning og EUs skog- og arealbruksforordning ble innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 (frivillig samarbeid utenom de fire friheter). Norge har som følge av dette en forpliktelse om at samlede utslipp i skog- og arealbrukssektoren ikke skal overstige samlede opptak for perioden 2021-2025, den såkalte netto-null-forpliktelsen. Forordningen definerer hvilke opptak i skogen som teller med opp mot netto-null-forpliktelsen. Opptaket i skogen skal sammenliknes med en fremoverskuende referansebane for skogen (FRL – forest reference level), som er basert på skogforvaltningspraksis i referanseperioden 2000-2009. Hvis opptaket i skogen blir høyere enn i referansebanen, regnes det overskytende som opptak opp mot netto-null-forpliktelsen. Hvis opptaket i skogen blir lavere enn i referansebanen, blir differansen regnet som et utslipp.
Norge har meldt inn et oppdatert klimamål for 2030 under Parisavtalen, om å redusere utslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Forslag om å endre klimaloven slik at de lovfestede målene i loven er oppdatert og i tråd med Norges oppdaterte klimamål for 2030 under Parisavtalen omtales i Prop. 107 L (2022-2023) Endringer i klimaloven. Den foreslåtte endringen i klimaloven endrer ikke på forutsetningene for målet og heller ikke tilnærmingen til hvordan skog- og arealbruk skal regnes inn.
I proposisjonen redegjøres det for hvordan skog- og arealbrukssektoren er inkludert i Norges klimamål for 2030, og det vises til dette. Den konkrete bokføringen av addisjonelle utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren kan gjøres på flere måter, og kan reflektere ekstra innsats for å kutte utslipp og øke opptak innenfor skog- og arealbrukssektoren. Norge har, i motsetning til i samarbeidet med EU, imidlertid ikke definert hva som skal kunne regnes som addisjonelle opptak og utslipp opp mot Parismålet. Det gjenstår å avklare dette nærmere, i forståelse med EU som sikrer konsistent bokføring opp mot FN.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar