Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2919 (2022-2023)
Innlevert: 18.08.2023
Sendt: 21.08.2023
Besvart: 28.08.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Kan justisministeren presentere en oversikt over dommer og straffer disse trusselaktørene har fått de siste fem årene og hvor store verdier som er inndratt eller sikra på annet vis gjennom arrest eller utlegg?

Begrunnelse

Viser til oppslag i Aftenposten 16.08.2023 om at politiet har henlagt en sak mot en kriminell arbeidsgiver som bedriver konkursrytteri i byggebransjen på «bevisets stilling» til tross for at politiet hadde fått tips fra en bobestyrer om tre PCer som skulle være fulle av beviser på hvordan den litauiske arbeidsgiveren har operert. Denne mannen blir regna som en sentral trusselaktør av dem som skal bekjempe arbeidslivskriminalitet. I regjeringa sin «strategi mot arbeidslivskriminalitet» er det et uttalt mål å redusere disse trusselaktørene sin kapasitet og intensjon:

«Etatene vurderer det som sannsynlig at etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet i noen tilfeller har redusert utvalgte sentrale trusselaktører sin kapasitet. I hvilken grad intensjonen er redusert, og innsatsen dermed kan sies å ha mer varig effekt, har ikke vært mulig å konkludere. At man ikke ser en tydelig reduksjon i kapasitet og intensjon hos flere trusselaktører kan forklares med flere faktorer. Det kan skyldes at etatenes innsats mot mange identifiserte trusselaktører er i en oppstartsfase, og at resultater og effekter ikke kan forventes å være oppnådd ennå. Det kan også være at bruken av virkemidler og sanksjoner ikke har vært effektiv nok, eller at aktørene har evnet å nøytralisere virkemidlene ved å endre modus eller organisering».

I sin situasjonsbeskrivelse fra 2020 skriver Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter følgende:

«Utstrakt kontrollvirksomhet mot trusselaktørene viser at oppdagelsesrisikoen er forholdsvis høy, men dersom de anmeldes får det sjelden strafferettslige konsekvenser. Sannsynligheten er stor for at det fremdeles lønner seg med kriminalitet.»

Arbeidslivskriminalitet er et enormt problem i det norske samfunnet. Fair Play Bygg hevder at lønnstyveri er den mest brukte metoden, som fører til at store verdier som skulle gått til lønn til arbeidsfolk i stedet ender som utbytte hos kriminelle aktører i arbeidslivet eller brukes til å dumpe priser og utkonkurrere seriøse bedrifter som betaler tarifflønn. I tillegg taper staten flere titalls milliarder på utbytte som blir unndratt beskatning.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Slik jeg forstår representantens spørsmål, etterspørres det statistikk over domfellelser mv. for en nærmere bestemt periode, og for en relativt stor personkrets (jf. oppslaget det vises til i Aftenposten, der det er referert til en liste på 1047 personer). Jeg har forelagt spørsmålet Riksadvokaten, og embetet kunne opplyse om å ikke ha slik statistikk tilgjengelig og at de aktuelle personene, som etter det en forstår er personer identifisert av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Om NTAES sin adgang til å utlevere opplysninger, vises det til politiregisterforskriften § 59- 7 vedrørende taushetsplikt og utlevering.
Utarbeidelse av slik detaljert statistikk for en bestemt personkrets vil kreve en omfattende og tidkrevende manuell gjennomgang av sakene. Det vil også - uavhengig av eventuell avgrensning på personnivå - være behov for en nærmere avklaring av hvilke kriterier som skal ligge til grunn for utvalget av saker.
Videre ønsker jeg å vise til årsrapport 2022 for Den høyere påtalemyndighet punkt 3.2.4.2, der det uttales følgende om problemstillingen:

«Arbeidslivskriminalitet er en fellesbetegnelse som ikke knytter seg til ett eller flere bestemte straffebud. Samtidig kan overtredelse av et antall straffebud indikere at man har til behandling en sak som kan klassifiseres som arbeidslivskriminalitet. For å avgjøre om et forhold skal anses som arbeidslivskriminalitet, må en derfor analysere det faktiske innholdet i den enkelte sak. Sakene lar seg av denne grunn ikke søke direkte opp i politiets straffesakssystemer.»

Med andre ord er det mer krevende utarbeide statistikk for arbeidslivskriminalitet ettersom det ikke arbeidslivskriminaliteten ikke har en klar korrelasjon med antallet overtredelser av konkrete bestemmelser i lovverket.
Når det gjelder tall vedrørende arrest og utlegg gjelder de samme utfordringer som nevnt over, hva angår nevnte trusselaktører. For arrest og utlegg generelt vil jeg vise til statsråd Marte Mjøs Persen sitt svar til Stortingets Arbeids- og sosialkomite, datert 28. april 2023. Hennes brev er utarbeidet i samråd med finansministeren og innspill fra min side og er et svar på representantforslaget 198 S (2022-2023). På side fire er følgende omtalt, og ifølge Finansdepartementet fortsatt gjeldende:

«I representantforslaget gjengis tall som viser at bruk av arrest og utlegg er halvert i perioden fra 2016. Tallene viser kun til Skatteetatens aktivitet i tidsperioden. Innsatsen fra andre myndigheter kommer i tillegg. For Skatteetatens del har det spesielt vært nedgang i beløpene for arrest og utlegg i 2020 og 2021, noe som blant annet hadde sammenheng med pandemien og begrensninger som gjorde at det ble gjennomført langt færre aksjoner og kontroller. Tall innhentet fra Skatteetaten viser at Skatteetatens bruk av arrest og utlegg nå øker og er på et høyere nivå enn før pandemien og betydelig høyere enn i 2016. Skatteetaten har opplyst at de i 2022 har sikret verdier for om lag 38 mill. kroner i utlegg og 14 mill. kroner i arrest.»

Arbeidslivskriminalitet er høyt prioritert av regjeringen, og av politi- og påtalemyndighet, noe som er reflektert i styrende dokumenter fra både Regjeringen og Riksadvokaten. Det er likevel nødvendig å stadig utvikle innsatsen mot arbeidslivskriminaliteten, og jeg vil i den forbindelse vise til et felles oppdragsbrev av 16. mai 2023 til alle involverte etater, utarbeidet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og mitt departement, og hvor departementene ber om rapportering innen september 2023 vedr. status for oppfølging av viktige utfordringer på sentrale områder innen arbeidslivskriminalitet. Jeg legger til grunn at departementenes gjennomgang av rapporteringene vil blant kunne brukes til å rette mer målrettet fokus på sentrale trusselaktører, og å vurdere og iverksette forslag om regelverksendringer der det er nødvendig for å styrke effektivt samarbeid og samhandling, inkludert bruken av etterretningsinformasjon og informasjon til allmenheten for å unngå å komme i kontakt med eller velge useriøse/kriminelle aktører.