Mímir Kristjánsson (R): Kan justisministeren presentere en oversikt over dommer og straffer disse trusselaktørene har fått de siste fem årene og hvor store verdier som er inndratt eller sikra på annet vis gjennom arrest eller utlegg?
Begrunnelse
Viser til oppslag i Aftenposten 16.08.2023 om at politiet har henlagt en sak mot en kriminell arbeidsgiver som bedriver konkursrytteri i byggebransjen på «bevisets stilling» til tross for at politiet hadde fått tips fra en bobestyrer om tre PCer som skulle være fulle av beviser på hvordan den litauiske arbeidsgiveren har operert. Denne mannen blir regna som en sentral trusselaktør av dem som skal bekjempe arbeidslivskriminalitet. I regjeringa sin «strategi mot arbeidslivskriminalitet» er det et uttalt mål å redusere disse trusselaktørene sin kapasitet og intensjon:
«Etatene vurderer det som sannsynlig at etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet i noen tilfeller har redusert utvalgte sentrale trusselaktører sin kapasitet. I hvilken grad intensjonen er redusert, og innsatsen dermed kan sies å ha mer varig effekt, har ikke vært mulig å konkludere. At man ikke ser en tydelig reduksjon i kapasitet og intensjon hos flere trusselaktører kan forklares med flere faktorer. Det kan skyldes at etatenes innsats mot mange identifiserte trusselaktører er i en oppstartsfase, og at resultater og effekter ikke kan forventes å være oppnådd ennå. Det kan også være at bruken av virkemidler og sanksjoner ikke har vært effektiv nok, eller at aktørene har evnet å nøytralisere virkemidlene ved å endre modus eller organisering».
I sin situasjonsbeskrivelse fra 2020 skriver Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter følgende:
«Utstrakt kontrollvirksomhet mot trusselaktørene viser at oppdagelsesrisikoen er forholdsvis høy, men dersom de anmeldes får det sjelden strafferettslige konsekvenser. Sannsynligheten er stor for at det fremdeles lønner seg med kriminalitet.»
Arbeidslivskriminalitet er et enormt problem i det norske samfunnet. Fair Play Bygg hevder at lønnstyveri er den mest brukte metoden, som fører til at store verdier som skulle gått til lønn til arbeidsfolk i stedet ender som utbytte hos kriminelle aktører i arbeidslivet eller brukes til å dumpe priser og utkonkurrere seriøse bedrifter som betaler tarifflønn. I tillegg taper staten flere titalls milliarder på utbytte som blir unndratt beskatning.