Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2929 (2022-2023)
Innlevert: 20.08.2023
Sendt: 21.08.2023
Besvart: 25.08.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hva er årsaken til den lange saksbehandlingstiden hos UDI på søknader om statsborgerskap, og har regjeringen en plan eller et tidsperspektiv for hvordan køen skal tas unna?

Begrunnelse

Per august 2023 har UDI over 29 000 ubehandlede søknader om norsk statsborgerskap. I juli og august 2023 behandler de søknader fra søkere som møtte hos politiet i mai 2021 eller tidligere. Det innebærer at søknadene er minst 27 måneder gamle når sakene blir behandlet. For noen framstår det som helt åpent når de vil få saken sin til behandling og når de vil kunne få endelig vedtak.
For mange innebærer det at de ikke kan reise hjem og besøke familie i hjemlandet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg er opptatt av at saksbehandlingstidene i utlendingsforvaltningen skal kortes ned. Jeg viser i denne sammenheng bl.a. til svar på tilsvarende skriftlig spørsmål om permanent oppholdstillatelse, jf. Dokument nr. 15:2076 (2022–2023). Jeg viser også til at ansvaret for statsborgerloven ligger til Arbeids- og inkluderingsministeren, men at jeg besvarer dette spørsmålet pga. mitt administrative ansvar for Utlendingsdirektoratet (UDI).
I 2020 ble det åpnet for dobbelt statsborgerskap i Norge, noe som gjorde at det kom mange flere søknader inn enn forventet. Dette skjedde nesten samtidig med at pandemien bl.a. la store begrensinger på publikumsmottakene for oppholds- og statsborgersøknader m.m. i førstelinjen i politiet. Pandemien og andre ekstraordinære hendelser de senere årene, herunder også det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge, har satt utlendingsforvaltningen under press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker.
Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av saksbehandlingstid i etatsstyringsdialogen med UDI. UDI har rapportert om at de i første tertial 2023 reduserte antallet ubehandlede statsborgerskapssaker med 4 400 saker. Det kommer noe færre statsborgersaker inn nå enn de foregående årene, og en vesentlig andel av disse sakene behandles nå delvis automatisk. Ifølge UDI var automatiseringsgraden i statsborgerskapssaker 35 pst. i første tertial i år, mot 30 pst. i 2022.
UDI jobber løpende med tiltak for å forenkle og effektivisere saksflyten, f.eks. å utvikle en heldigital og oppmøtefri prosess for melding om norsk statsborgerskap for nordiske borgere. Videre har UDI levert en rekke forslag til regelverksendringer for å effektivisere saksbehandlingen. Forslagene er til vurdering både i Justis- og beredskapsdepartementet og i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er også besluttet å gjennomgå statsborgerregelverket, for bl.a. å vurdere muligheten for et mer automatiseringsvennlig regelverk.
Jeg forstår at saksbehandlingstiden er lenger enn det som er ønskelig for søkerne. UDI har ansvar for mange viktige saksporteføljer der kort saksbehandlingstid er vesentlig. Jeg har tillit til at UDI, sammen med politiet, jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet.