Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2976 (2022-2023)
Innlevert: 23.08.2023
Sendt: 24.08.2023
Besvart: 30.08.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Deler kunnskapsministerens representantens bekymring for at barn utsettes for persontilpasset reklame gjennom digitale læremidler i skolehverdagen, og hvilke tiltak vil statsråden vurdere for å endre praksisen med at kommersielle aktører får tilgang til barns personopplysninger som igjen fører til persontilpasset reklame rettet mot barn?

Begrunnelse

Skolen er vår viktigste fellesarena for barn og unge og skal også være et trygt sted for læring og utvikling. De siste årene har vi sett en økt bruk av digitale læremidler i skolen. Digitale læremidler kan være nettopp gode læremidler brukt riktig og pedagogisk. Barn kan få opplæring i kildekritikk, nettvett og ikke minst en stor digital verden å søke kunnskap i, men dagens bruk av digitale læremidler har også en bakside.
Rådgiver i Redd Barna, Kaja Hegg beskriver i en kronikk på NRK Ytring (19.08.23) hvordan den digitale skoledagen er gjennomsyret av persontilpasset reklame, på både apper og nettsider. Eksemplene som trekkes frem i kronikken illustrerer at barn får reklame for spill med høy aldersgrense, slankereklame og en rekke andre produkter. Kommersielle aktører sporer elevenes aktiviteter og barna får reklame basert på hva de har vist interesse for.
Personvernkommisjonen (PVK) vektlegger at personopplysninger om norske skolebarn blir samlet inn via digitale læremidler og delt med kommersielle aktører.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: I dag har vi skjermer rundt oss nærmest hele tiden. De siste ti-årenes teknologiske framskritt har gjort hele verden tilgjengelig for oss, nesten uansett hvor vi er og hva vi gjør. Selv om det gir oss mange muligheter, er det ikke utelukkende positivt.
Jeg deler manges bekymring om de negative sidene ved økt skjermbruk blant barn og unge. Med økt skjermbruk ser vi stadig nye og mer komplekse problemstillinger. Kronikken fra Christian G. Falch og Kaja Hegg peker på en viktig utfordring med reklame rettet mot barn og unge i digitale teknologi brukt i skolen. Jeg mener at barn og unge skal slippe kommersielle forstyrrelser i skolen. Framover må vi derfor vurdere flere tiltak for hvordan vi kan unngå at barn og unge blir utsatt for persontilpasset reklame i skolen.
Barn og elever er beskyttet mot reklame både gjennom markedsføringsloven og opplæringsloven. Reglene i opplæringsloven skal sikre et mer målrettet vern. Reglene gir skoleeier et ekstra ansvar for å sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Reglene gjelder blant annet i lærebøker og andre læremidler som blir brukt i opplæringen. Skoleeier må forsikre seg om at apper og lignende på elevers nettbrett og skole-PC er i tråd med regelverket. Jeg vil framover vurdere om det er behov for mer målrettet veiledning til kommunene på feltet. Nasjonalt eller felles-europeisk regelverk om markedsføring og personvern påvirker også hva barn i barnehager og skoler blir eksponert for, fordi det påvirker hva leverandørene av ulike læringsressurser har lov til å foreta seg. Derfor følger regjeringen nøye internasjonale prosesser, på tvers av ulike departementer og direktorater. Ett eksempel er forbud mot atferdsbasert markedsføring overfor barn og unge, som regjeringen tok til orde for i forordning om digitale tjenester (DSA).
Den nye strategien for digital kompetanse og infrastruktur sier blant annet at vi skal utvikle støttemateriell for god digital praksis og elevenes digitale kompetanse, i samarbeid med kommunal sektor og relevante aktører. Vi vil også styrke forskning og formidling om digital praksis i skolen. Det er flere av tiltakene i Strategi for digital kompetanse og infrastruktur som vil bidra til bedre praksis knyttet til bruk og deling av barns personopplysninger og som dermed direkte og indirekte kan påvirke om elever blir utsatt for reklame på digitale flater i skolesammenheng. Tiltakene om felles støttetjenester og en nasjonal tjenestekatalog vil i sum kunne bidra til at skoleeiere, skoleledere og lærere kan finne og velge tjenester som ivaretar personvern og reklamefrihet på en god måte.
Det har vært mye debatt rundt personvernet for barn og unge, i kjølvannet av Personvernkommisjonens rapport. Personvernkommisjonen peker bl.a. på bruk av elevers personopplysninger til kommersielle formål. Problemstillingen som representanten tar opp i spørsmålet vil derfor også inngå i arbeidet med oppfølging av denne rapporten. Personvern er også et tema i NOU 2023:19 fra Ekspertgruppen for digital læringsanalyse. De anbefaler regelverksendringer knyttet til personvern når slike digitale løsninger brukes i skolen. Denne rapporten er nå på høring. Vi har også satt ned et utvalg som skal se på problemstillinger rundt barn og unges skjermbruk og blant annet helse, læring, livskvalitet, og oppvekst.
Regjeringen har i tillegg startet en gjennomgang av barns forbrukervern i digitale medier. I et tverrdepartementalt samarbeid skal departementene se etter tiltak på tvers av sektorene som kan styrke barns forbrukervern. Reklame i skolehverdagen vil også inngå i dette arbeidet. Deler av gjennomgangen vil inngå i BFDs stortingsmelding om trygg, digital, oppvekst, og ses også i sammenheng med oppfølgingen av Personvernkommisjonen. Eventuelle nye tiltak knyttet til reklame på digitale flater i barnehage og skole vil derfor også bli vurdert og sett nærmere på i sammenheng med disse pågående prosessene.