Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:3064 (2022-2023)
Innlevert: 31.08.2023
Sendt: 01.09.2023
Besvart: 13.09.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Mobbing i skolen er et alvorlig problem, og som alle skoler er forpliktet til å følge opp. Samtidig så får vi tilbakemeldinger på at det ikke gjøres nok i enkeltsaker, noe som gir mange store vansker senere. For å møte dette på en god måte så er kompetanse avgjørende:
Så hvilket fokus har mobbingens alvorlighet, og tiltak for å stoppe det i lærerutdanningen, og jobbes det med å forbedre dette?

Begrunnelse

Det må forventes at mobbing på ulike måter skjer på alle skoler. Man mener at konsekvensene for de som utsettes for dette kan sammenlignes med omsorgssvikt i hjemmet. Det er derfor helt avgjørende at alt gjøres for å forebygge, stoppe og ivareta de som utsettes for mobbing. Skolens rolle er viktig, og selv om mobbingen kan fortsette utover skoletid og område, så har lærere og annet personell en viktig oppgave med å ivareta elevene. Det er derfor helt avgjørende at det finnes tilstrekkelig med kompetanse, og den legge jo først i lærerutdanningen og senere i etter og videreutdanning.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Representanten løfter en viktig tematikk som regjeringen er opptatt av. Sammen skal vi forebygge mobbing i skolen, og når det oppstår, skal vi handle raskt. Kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte elev er avgjørende for barn og unges læring, mestring og trivsel. Elevundersøkelsen fra 2023 viste at over åtte av ti elever trives på skolen, men at andelen elever som opplever mobbing, øker på alle trinn, sammenlignet med 2021. Det gir grunn til bekymring. Opplæringsloven slår fast at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen har plikt til å iverksette tiltak ved mobbing. Skoleeier har ansvaret for at skolen har riktig og nødvendig kompetanse til å håndtere skolemiljøsaker og for at opplæringsloven oppfylles.
Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. Dette er sentralt i skolens brede samfunnsoppdrag som lærerutdanningene skal kvalifisere studentene til å ivareta. Kunnskapsdepartementet styrer lærerutdanningene overordnet gjennom forskriftsfestede rammeplaner. Rammeplanene bygger på opplæringsloven og læreplanene. Det vil si at den som uteksamineres fra en lærerutdanning skal ha kompetanse til å møte de kravene opplæringsloven stiller til en lærer. Det finnes også etter- og videreutdanningstiltak som kan støtte skolene i arbeidet med å utvikle trygge og gode skolemiljø og forebygge mobbing, for eksempel veiledningstilbudet "Læringsmiljøprosjektet", ulike nettbaserte tilbud og videreutdanning for skoleledere. I tillegg ser vi at gjennom tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling, prioriterer kommunene temaet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» høyt.
Selv om rammeplanene er overordnede, står det eksplisitt i forskrifter om rammeplaner for grunnskolelærerutdanning at alle kandidater etter endt utdanning, skal kunne identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger, skal de raskt kunne iverksette nødvendige tiltak og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser. Dette er en sterk føring som innebærer at alle som uteksamineres fra grunnskolelærerutdanningene, skal ha slik kompetanse. Det er tilsvarende formuleringer i rammeplaner for de andre lærerutdanningene og tematikken inngår også i de nasjonale retningslinjene for de ulike lærerutdanningene. Det pågår et arbeid med å gjøre rammeplanstyringen av lærerutdanningene mer overordnet. Det handler om å gi mer frihet og fleksibilitet til institusjonene i deres arbeid med å utdanne lærere. Jeg har tillit til, og forventer, at alle lærerutdanningsinstitusjonene jobber godt med å forberede lærerstudentene til å håndtere det store ansvaret det er å forebygge og stoppe mobbing, og ivareta alle elever.