Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3079 (2022-2023)
Innlevert: 01.09.2023
Sendt: 04.09.2023
Besvart: 12.09.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Er regjeringens forutsetning for å få investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem fra Husbanken at det skal være nye plasser, eller vil man også gi investeringstilskudd til rehabilitering selv om det ikke medfører at antallet omsorgsplasser i kommunene øker?

Begrunnelse

Regjeringen har i statsbudsjettet for i år bestemt at forutsetningen for å få investeringstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger er at midlene kun skal brukes på en økning av antallet plasser i kommunen. Det fører til at kommunene ikke får investeringstilskudd til å rehabilitere sykehjem og omsorgsboliger.
Frp støtter å prioritere tilskudd til nye plasser, men er bekymret for at hvis det ikke også bevilges midler til å rehabilitere omsorgsbygg vil mange kommuner ikke ha råd til å oppgradere gamle bygg. De som vil bli rammet av dette er de eldre som bor i disse byggene og de ansatte.
Et eksempel som spørsmålsstiller kjenner godt til, er Bamble kommune hvor man må rive det gamle aldershjemmet i kommunen fordi det er utdatert. Det vil bety et stort løft for de eldre og ansatte i kommunen, men vil ikke føre til at det blir flere plasser i eldreomsorgen som også kommunen har stort behov for.
Hvis ikke regjeringen for neste års statsbudsjett bevilger midler til rehabilitering av sykehjemsplasser, vil det være svært krevende for Bamble kommune og mange andre kommuner å modernisere omsorgsbygg.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Her må representanten Hoksrud ha misforstått. Regjeringen har ikke bestemt at forutsetningen for å få investeringstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger er at midlene kun skal brukes på en økning av antallet plasser i kommunen. Det var derimot Høyre og FrP-regjeringen som i 2017 foreslo å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser slik at det kun skulle gis tilskudd til prosjekter som øker det totale antallet plasser (netto tilvekst) fra 2021.
Flertallet i Stortinget bestående av AP, SP, SV og KrF støttet ikke forslaget, og sørget for at formålet fortsatt skulle være å legge til rette for både rehabilitering/modernisering og nybygg.
Jeg kan forsikre representanten Hoksrud om at formålet med tilskuddet fortsatt er å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Helt konkret innebærer dette at kommunene både kan søke om tilskudd til rehabilitering av eksisterende plasser og til nybygging for å skifte ut eldre heldøgns omsorgsplasser og for å øke antall heldøgns omsorgsplasser i kommunene. I tillegg til tilskudd til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger, kan det også bl.a. gis tilskudd til fellesareal, felles teknisk anlegg og velferdsteknologi i tilknytning til eksisterende omsorgsplasser for å oppnå heldøgns omsorgstjenester, lokaler for dagaktivitetstilbud og døgnomsorgsplasser til personer med behov for øyeblikkelig hjelp.
Det vises også til Innst. 11 S (2022–2023) der flertallet understreker at tilsagnsrammen for 2023 i sin helhet skal plasseres på post 63 uten krav til at deler av tilsagnsrammen skal gå til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Økningen i revidert nasjonalbudsjett (Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023), er også plassert på kap. 761, post 63.