Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:3084 (2022-2023)
Innlevert: 03.09.2023
Sendt: 04.09.2023
Besvart: 12.09.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Den store prisforskjellen på kraft, en strategisk viktig infrastrukturvare/innsatsfaktor for så å si alt næringsliv, er sterkt konkurransevridende i Sør-Norges disfavør målt mot resten av landet.
Hvilke tiltak, kompensasjonsordninger, støttemuligheter og virkemidler jobber regjeringen med til næringslivet i regionen, for å utjevne konkurransen og kompensere for de høye utgiftene næringslivet i Agder, Sørlige deler av Hordaland, Rogaland, Telemark og deler av Vestfold påføres, og når er tiltakene klare?

Begrunnelse

Næringslivet i kraftprisregion NO2 har hatt betydelig høyere strømpriser enn resten av landet den siste tiden, denne helgen helt opp i 90 ganger høyere priser i Sør-Norge målt mot Østlandet.
Historisk sett har strømprisene vært forholdsvis like i de fem norske prisområdene, og konkurransevilkårene likeså, men det har ikke vært tilfelle de siste månedene, eller siste årene. I august har det vært et markant skille mellom NO2 på den ene siden, og NO1 og NO5 på den andre siden. Bedrifter innen samme bransje, men lokalisert i forskjellige regioner av landet i dag, opererer under svært ulike konkurransevilkår.
Det antas at regjeringen ønsker at næringslivet skal kunne operere under likest mulige vilkår og forhold, og at regjeringen vil vurdere tiltak hvis så ikke er tilfelle. Vilkårene og forholdene for lik og jevnbyrdig konkurranse er der ikke i dag.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det er flere grunner til at strømprisene er høyere i NO2 nå enn i resten av landet. Et viktig bakteppe for de lave prisene vi ser i deler av Sør-Norge er situasjonen med ekstremvær som har ført til store skader og overløp i mange vassdrag.
Tilgang på kraft til konkurransedyktige priser er av stor betydning for næringslivet, særlig for kraftintensive virksomheter. Regjeringen fører derfor en energipolitikk som bygger på at tilgangen på kraft skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Dette er regjeringen godt i gang med.
Regjeringen har tidligere lagt frem en rekke tiltak, blant annet en midlertidig energitilskuddsordning og en lånegarantiordning for strømintensive foretak. I tillegg har vi fått på plass et regelverk som gjør det mulig for kraftprodusentene å selge rimeligere fastpriskontrakter til næringslivet. Dette er tiltak som hjelper næringslivet både på kort og lengre sikt med å håndtere økte strømkostnader. Regjeringens ordninger i virkemiddelapparatet gjelder i hovedsak aktører i alle regioner.
Midlertidige støtteordninger gir ikke næringslivet nødvendig forutsigbarhet. Et av flere tiltak fra regjeringen har vært å få på plass endringer i grunnrenteskatten for vannkraft, slik at kraftbransjen enklere kan tilby rimeligere fastprisavtaler til næringslivet enn det som tidligere har vært praktisk mulig. Jeg vil oppfordre bedrifter som ønsker økt forutsigbarhet rundt sine strømkostnader til å ta kontakt med ulike leverandører og innhente tilbud på fastpriskontraktene. Beslutningene om å ev. inngå slike avtaler må selvsagt være opp til hver enkelt bedrift, ut fra egne vurderinger av hva som er best for dem.