Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:3133 (2022-2023)
Innlevert: 10.09.2023
Sendt: 11.09.2023
Besvart: 19.09.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Gratulerer til statsråden med utnevnelsen! En norsk medisinstudent i Slovakia mangler 6.året for å få fullført studiet. Pga. familieutfordringer må studenten ta det siste året ved UiO. Han kontaktet UiO for en faglig vurdering, men ble henvist til samordna opptak, som kun la til grunn studiepoeng fra VGS, og han ble satt på venteliste. UiO vurderte ikke utdanning/kompetanse etter den mulighet som §4-1 i forskrift om opptak til høyere utdanning, åpner for.
Vil statsråden sørge for at denne muligheten brukes i slike vurderinger?

Begrunnelse

Behovet for leger er stort i Norge nå og i tiden fremover. Likevel ser vi manglende vilje til å utnytte de mulighetene som finnes. I denne saken gjelder det en student som har tatt fem år på medisinstudiet i Slovakia og kun mangler det siste året av utdannelsen. Medisinstudiet i Slovakia er samkjørt med studiet i Norge, og etter endt studie i Slovakia kan man gå rett ut i praksis i Norge uten verken turnus eller andre tilleggsutdanninger.
Studenten har henvendt seg til KD, og de har i vedtak godkjent hans utdanning, og skriver at han rett til en faglig vurdering ved aktuelt fakultet
Studenten er medlem av Legeforeningen, og Legeforeningen har rettet henvendelse til UiO for at studenten skal få en faglig vurdering/godskrivning, slik at han skal få muligheten til å fullføre siste året av studiet. UiO har ikke besvart henvendelsen fra Legeforeningen.
Jeg vil også vise til Universitets og høyskolelovens § 3-5. «Faglig godkjenning av utenlandsk høyere utdanning» der det så vidt jeg kan forstå fremkommer tydelig at angjeldende student har de kvalifikasjoner som kreves for å komme inn på det 6. året av medisinstudiet.

Sitat, § 3-5:
«(1) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne loven, kan, etter søknad fra enkeltpersoner, godkjenne bestått utenlandsk høyere utdanning som del av søkerens studium ved institusjonen.
(2) Godkjenningen er en faglig vurdering av om studenten har oppnådd et bestemt faglig nivå, det vil si et læringsutbytte tilsvarende det som er fastsatt for de aktuelle emnene ved studiet ved institusjonen. En slik godkjenning innebærer at studenten ikke må ta tilsvarende eksamen, emne eller utdanning på nytt, og at studenten skal få uttelling i studiepoeng tilsvarende dette faglige nivået.
(3) Ved godkjenning av utenlandsk høyere utdanning fra en stat som har ratifisert Lisboakonvensjonen, skal utdanningsinstitusjonen godkjenne den utenlandske høyere utdanningen, med mindre institusjonen kan påvise betydelige forskjeller mellom utdanningen som det er søkt om godkjenning for, og utdanningen den sammenlignes med.»

Spørsmålsstiller mener man både av menneskelige hensyn til studenten selv og hans familie, og av praktiske og samfunnsmessige hensyn her må gripe inn, slik at studenten får mulighet til å fullføre studiet.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Departementet behandler ikke enkeltsaker om opptak eller godkjenning, og jeg vil derfor svare på generelt grunnlag.
Opptaksforskriften § 4-1 første ledd hjemler muligheten for departementet til å fastsette spesielle opptakskrav til enkeltstudier der hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. Studieprogrammene denne bestemmelsen gjelder for, er listet opp i forskriftens §§ 4-2 til 4-10. For medisin gjelder spesielle krav om matematikk, fysikk og kjemi, i tillegg til kravet om generell studiekompetanse.
§ 4-1 andre ledd hjemler at opptaksorganet må vurdere om annen utdanning eller dokumentasjon av kunnskaper kan godkjennes som likeverdig med de spesielle opptakskravene for studiet. Denne bestemmelsen gjør at Samordna opptak, universiteter og høyskoler blant annet kan vurdere om søkere som har tatt sin videregående opplæring i et annet skolesystem enn det norske, kan få godkjent fagene i opptakskravet. I tillegg gjelder den for søkere som ikke har tatt disse fagene i videregående skole, men har studert fag ved et universitet eller en høyskole som kan erstatte dem. Det er flere søkere som dekker opptakskrav i realfag på denne måten. Bestemmelsene i § 4-1 gjelder med andre ord kvalifisering for opptak til studiet, ikke rangering av søkere.
Det er mange norske utenlandsstudenter på medisin og andre profesjonsstudier som det er vanskelig å komme inn på, som av ulike årsaker ønsker å avbryte studiene i utlandet for å fullføre i Norge. Også slike studenter må søke om opptak til det aktuelle studiet på vanlig måte gjennom Samordna opptak. Det er for å sikre likebehandling av søkerne, like opptaksvilkår og at søkeren fyller opptakskravene for studiet. Det er først når studenten er tatt opp, at han eller hun kan søke om godkjenning av utdanningen fra utlandet etter universitets- og høyskoleloven § 3-5. Institusjonen vil da foreta en faglig vurdering og eventuelt godkjenne (deler av) den utenlandske utdanningen som del av eget studieprogram, og studenten vil få informasjon om hva som kreves for å fullføre studiet.