Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til statsministeren

Dokument nr. 15:3168 (2022-2023)
Innlevert: 17.09.2023
Sendt: 18.09.2023
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart på vegne av: Klima- og miljøministeren
Besvart: 26.09.2023 av statsminister Jonas Gahr Støre

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvordan vil statsministeren få olje- og energiministeren og klima- og miljøvernministeren til å samarbeide slik at også eneboliger og småhus kan få Enova-støtte til modne- og velprøvde energitiltak?

Begrunnelse

Olje- og energidepartementet (OED) skriver i Prop. 96 LS (2022 – 2023) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak):

«På to områder hvor Norge har eksisterende virkemidler har Norge og de andre EFTA-statene forhandlet fram EØS-tilpasninger til direktivet. Den første tilpasningen er begrunnet i et behov for å klargjøre at Norge kan beholde sin nåværende metode for beregning og fastsettelse av energikrav i bygg. Tilpasningen ivaretar dagens regulering i byggteknisk forskrift. Den andre tilpasningen ivaretar behovet for at Norge kan fortsette å bruke en digital selvangivelsesløsning for energimerking av boliger, som et alternativ til at energimerking gjennomføres av en ekspert.»

Bygningsenergidirektiv II sier at energimerking av bygninger skal gjøres av en ekspert, men Norge og de andre EØS-landene har fått forhandlet frem et unntak som sier at Norge kan fortsette å bruke en digital selvangivelsesløsning.
Enova skriver i «Orientering om en styrket satsing på energieffektivisering - Oversendelse til Klima- og miljødepartementet (KMD), 13. april 2023»:

«Enova har vurdert om Energimerkeordningen kan benyttes på den måten det er foreslått for næringsbygg og flerbolighus, og konkluderer med at dagens energimerke med to karakterakser ikke er en egnet indikator for energitiltak i en støtteordning rettet mot eneboliger og småhus. Som tidligere nevnt, er informasjon som formidles gjennom dagens energimerke vanskelig å forstå, ikke minst for privatpersoner som har minst forutsetninger til å kunne forstå beregningene. Det er ikke lovfestet kompetansekrav for å energimerke boliger, til forskjell fra i næringsbyggmarkedet. Når energimerket formidler informasjon på en på en måte som kan gi mangelfull forståelse. Det er derfor høy risiko for at boligeiere gjennomfører tiltak for å forbedre energimerke, men at tiltakene gir ugunstige effekter for den enkelte bolig og energisystemet.»

Enova bruker selvangivelsesløsningen som OED har forhandlet frem som et unntak ved innføring av bygningsenergidirektiv II som begrunnelse for ikke å kunne gi støtte til modne og velprøvde energitiltak i eneboliger og småhus. Hvis OED ikke hadde fremforhandlet dette unntaket ville Enova kunne gitt støtte til energitiltak i eneboliger og småhus.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det er tett kobling mellom klima og energi og det er et tett samarbeid mellom olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren når det gjelder spørsmål knyttet til energi og energieffektivisering. Regjeringen vil samtidig med statsbudsjettet legge frem en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.
Enova er regjeringens spesialverktøy for å fremme teknologiutvikling og markedsintroduksjon av nye klima- og energiløsninger. Regjeringen presiserte i februar 2023 Enovas mandat knyttet til energi gjennom en tilleggsavtale. Det innebærer at Enova blant annet skal bidra til mer effektiv bruk av energi, mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett og utvikling av nye energiteknologier i alle sektorer. Mandatet åpner for støtte til moden og velkjent teknologi, i umodne markeder.
Det vises til i begrunnelsen for spørsmålet at «Som omtalt i innspill til handlingsplan mener Enova at det først og fremst ikke er økonomisk støtte som vil utløse ytterlige energieffektivisering i dette markedet. Markedet for rehabilitering i boliger er stort og velfungerende. Det at mange gjennomfører energieffektiviseringstiltak i dag gjør at budsjettrammen for en støtteordning som premierer disse tiltakene må være tilsvarende stort. [...] Det estimeres at 85 % av støtten ville gått til prosjekter som hadde blitt realisert uten støtte.» Enova har derfor valgt å opprettholde støtte i form av Enovatilskuddet, til utvalgte teknologier og løsninger som vurderes som teknisk modne, men markedsmessig umodne. Tilskuddet fases ut når teknologiene og løsningene vurderes til å være konkurransedyktige uten tilskudd. Enova har også økt budsjettet. Enova har også, som en oppfølging av det presiserte mandatet, lansert nye ordninger rettet mot flerbolighus (husholdninger) og yrkesbygg. Formålet med disse er å øke etterspørselen og gjennomføringen av energitiltak, øke andelen energimerkede næringsbygg og etablere et marked for energitjenester.
Eneboliger og småhus kan altså fremdeles få støtte gjennom Enovatilskuddet, men dersom det skal være til moden teknologi rettes støtten mot husholdninger med lav inntekt, flerbolighus og yrkesbygg. I uttalelsen Marhaug trekker fram skriver Enova at «Et eventuelt tilskudd til moden teknologi i et velfungerende marked bør rettes mot målgrupper som ikke har anledning til å delta i markedet på grunn av økonomisk situasjon eller andre særlige forhold.» Regjeringen mener det er viktig å bidra til at det også for husholdninger med lavere inntekter blir mulig å få energieffektivisert boligene sine. Denne gruppen er særlig utsatt for høye priser og har samtidig lite rom for å prioritere energieffektiviseringstiltak. Regjeringen har løftet denne gruppen i 2023-budsjettet, og det er bevilget 260 mill. kroner til formålet gjennom Husbanken. Denne ordningen er rettet mot kommunale boliger, omsorgsboliger og studentboliger.
I bakgrunnen for spørsmålet trekker representanten frem forholdet til EUs bygningsenergidirektiv. Norge har en digital selvangivelsesløsning som gjør det mulig for privatpersoner å kostnadsfritt energimerke boligen sin basert på informasjon om bygningstype, byggeår, bruksareal og oppvarmingsmåte. I forhandlingene med EU om bygningsenergidirektiv II var det viktig å ivareta denne løsningen. Den norske EØS-tilpasningen gir Norge større handlingsrom i gjennomføringen av direktivet, men medfører ikke en begrensing av norsk energipolitikk sammenlignet med en gjennomføring uten tilpasning. Regjeringen jobber med endringer i energimerkeordningen for bygninger for å få ordningen til å fungere bedre og gjøre ordningen mer relevant for eksisterende bygg.