Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3170 (2022-2023)
Innlevert: 17.09.2023
Sendt: 18.09.2023
Besvart: 21.09.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen sette i verk for å forberede Norge på en eventuell økning i antall asylsøkere?

Begrunnelse

Flere land i Europa opplever rask vekst i antall irregulære migranter som passerer grensene. For eksempel har presset på Italia den siste tiden økt svært mye. Et effektivt mottaksapparat som sikrer rask avklaring av eventuelle søknader om beskyttelse, registrering av korrekt identitet og eventuell rask retur er viktig for å sikre tillit til asylsystemet på sikt. Italia er blant landene som har anmodet om bistand fra EU, og EU har varslet at det vil komme tiltak. Irregulær migrasjon er en felles-europeisk utfordring, og det er positivt at EU varsler tydeligere reguleringer av blant annet mottak og retur. Det er likevel helt nødvendig at Norge i en situasjon med økte asylankomster til Europa gjør det vi kan for å forberede vårt eget mottaksapparat på en eventuell økning i antallet asylankomster til Norge. Det er særlig viktig i en situasjon hvor mottaksapparatet allerede er under press som følge av høye ankomster fra Ukraina.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Justis- og beredskapsdepartementet har delegert det operative ansvaret for innkvartering av asylsøkere til Utlendingsdirektoratet (UDI). Som en del av dette ansvaret skal UDI til enhver tid ha beredskap for å kunne håndtere raske endringer i antallet asylsøkere til Norge.
Ved starten av 2022, forut for Russlands angrep på Ukraina, ble det planlagt for om lag 3000 asylankomster til Norge i løpet av 2022. Fasiten i 2022 ble som kjent over 40 000 asylsøkere til Norge. At dette ble håndtert, til tross for den kraftige oppskaleringen av mottakskapasitet som måtte til, viser at UDIs beredskapsplaner for å håndtere store svingninger i ankomsttallene har fungert. Det samme gjelder politiet, som måtte oppskalere sin registreringskapasitet kraftig.
I løpet av inneværende år har ankomstnivået til Norge variert en del. Særlig den siste måneden har Norge på nytt hatt en kraftig økning i asylankomsttallene. Det dreier seg primært om fordrevne fra Ukraina som søker om midlertidig kollektiv beskyttelse, men det er også en økning i antallet asylsøkere fra andre land.
UDI vurderer kontinuerlig tilpasning av mottakskapasiteten i tråd med situasjonsbildet.
UDI har de siste månedene bl.a. utlyst flere anbudskonkurranser om drift av basismottak og såkalte særskilte pleie- og omsorgsløsninger (Særpleie). Dette er mottaksavtaler som ivaretar kapasitetsbehovet for ordinære mottaksplasser og mottaksplasser for pasienter som kommer til landet gjennom Medevac-ordningen, og som har omfattende pleie- og omsorgsbehov.
Våren 2023 lyste UDI også ut en anbudskonkurranse for drift av asylmottak i alle landets fem regioner. Formålet med anskaffelsen var å øke den samlede kapasiteten av mottaksplasser, samt å skifte ut antatt dyre akuttinnkvarteringer med ordinære mottaksplasser for å ivareta det langsiktige behovet for innkvartering. Totalt omfatter dette om lag 5300 mottaksplasser, med oppstart i august og september. Det antas også at en del av akuttinnkvarteringskapasiteten som nå er frigjort, på ny kan hentes inn igjen i mottaksporteføljen ved behov.
Videre er UDI i ferd med å avslutte en anbudskonkurranse for nye rammeavtaler om drift av akuttinnkvarteringer, som vil kunne sikre tilgang til inntil 20 000 mottaksplasser. Utlysningen hadde frist i begynnelsen av september og dreier seg om avtaler om beredskapsplasser, som kan tre i kraft på kort varsel dersom det blir behov for det.
Politiet iverksatte flere tiltak for å oppskalere registreringskapasiteten etter Russlands angrep på Ukraina, og alle tiltakene er i stor grad videreført i 2023. Kapasiteten på Nasjonalt ankomstsenter i Råde ble oppskalert, det ble opprettet et midlertidig registreringssenter på Gardermoen, og det ble åpnet for at asylsøkere kunne registrere seg i flere distrikter. Disse tiltakene har bidratt til at politiet raskt har klart å registrere ankomne fra Ukraina.
Selv med et godt planverk og en god grunnberedskap, vil en situasjon med mange asylsøkere som kommer i løpet av svært kort tid være krevende å håndtere. Jeg har tiltro til at UDI og politiet også fremover løpende vurderer tilpasninger i mottaks- og registreringskapasiteten til behovet, og planlegger godt for situasjoner som kan oppstå.