Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3189 (2022-2023)
Innlevert: 19.09.2023
Sendt: 19.09.2023
Besvart: 29.09.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Ser statsråden at en fordeling av illegale båtmigranter mellom europeiske land etter EUs midlertidige solidaritetsmekanisme, gir potensielle båtmigranter et incentiv til å forsøke seg på den livsfarlige ferden over Middelhavet?

Begrunnelse

Det vises til sak i Vårt Land av 19.09.23. Det fremgår av saken at Norge vil motta 200 båtmigranter gjennom EUs midlertidige solidaritetsmekanisme. Det fremgår videre av saken at flere EU-land, herunder Tyskland, nekter å motta flere asylsøkere fra Italia gjennom EUs midlertidige solidaritetsmekanisme. Slik spørsmålsstiller ser det vil signalet om at illegale båtmigranter som har overlevd turen over Middelhavet fordeles til andre Europeiske land, gi andre som vurderer å forsøke seg på ferden over Middelhavet et inntrykk av at om de klarer turen så vil de bli belønnet med opphold i Europa. Det bes derfor om en tilbakemelding på om statsråden deler denne vurderingen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg deler representantens bekymring for at tiltak for å håndtere irregulær migrasjon mot Europa samtidig kan bidra til å oppmuntre til ytterligere migrasjon. Dette er et viktig hensyn når regjeringen vurderer å støtte eller bidra til tiltak langs aktuelle migrasjonsruter, slik som den sentrale middelhavsruten. Det primære målet er å sette yttergrenselandene i stand til å håndtere ankomstene av de irregulære migrantene langs egen grense. Det foregår en omfattende innsats fra EUs side. Norge bidrar blant annet gjennom EUs asylbyrå (EUAA) og EUs grensekontrollbyrå (Frontex), gjennom EØS-midlene og ved humanitær- og utviklingsbistand med sikte på å bidra til varige løsninger for fordrevne og migranter.
I tilfeller hvor det er behov for byrdedeling gjennom relokalisering, er mulig tiltrekningseffekt et viktig hensyn. Norge har derfor satt som vilkår for vår relokalisering under den midlertidige solidaritetsmekanismen at det skal unngås en kobling til «Search and Rescue» (SAR) i regi av NGO-fartøy. Videre tilbyr vi ikke relokalisering av enslige, mindreårige asylsøkere, da det ikke er ønskelig å oppmuntre til at barn migrerer alene til Europa. Personene som relokaliseres skal også komme fra land med høy sannsynlighet for beskyttelsesbehov (jf. instruks GI 17/2022).
Både Frankrike og Tyskland har suspendert relokaliseringer fra Italia gjennom den frivillige solidaritetsmekanismen, pga. manglende samarbeid fra Italia, men er i lys av Lampedusa-situasjonen nå villige til å se på mulige tiltak på nytt.
Norge har ikke fylt de 75 plassene tildelt Italia i den frivillige solidaritetsmekanismen, fordi Italia ikke fant mer enn to kandidater som passet de norske kriteriene om nasjonaliteter med sannsynlig beskyttelsesbehov.
Det er i norsk interesse at innvandringen er bærekraftig og kontrollert, at irregulær migrasjon begrenses og at sekundærbevegelser reduseres. Jeg mener vi derfor er tjent med at Europa har et godt samarbeid, for å holde kontroll på yttergrensene og at man viser solidaritet landene imellom for å oppnå dette, slik vi også har gitt uttrykk for i diskusjonene i forbindelse med EUs reform av asyl- og migrasjonssystemet.