Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:3219 (2022-2023)
Innlevert: 22.09.2023
Sendt: 22.09.2023
Besvart: 03.10.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Funnene i Fosterhjemsundersøkelsen 2023 viser at nesten 30 % av fosterhjemmene har blitt bedt om å tvinge barn til samvær, og hva gjør Regjeringen for å ivareta barnas beste?

Begrunnelse

Det har blitt lansert 3 viktige kunnskaps rapporter på feltet i løpet av våren på området: Blod er ikke alltid tykkere enn vann, Barneombudet, Fosterhjemsundersøkelsen 2023 rapport, Norsk Fosterhjemsforening og Samfunnsverdien av fosterhjem, Menon Economics.
Disse viser blant annet at feltet trenger en forutsigbar og rettighetsbasert fosterhjemsomsorg. Et velfungerende stabilt fosterhjem kan gi barn god utvikling slik at de kan bli trygge voksne. Det er god samfunnsøkonomi å investere i tiltak som gir barn i fosterhjem stabilitet og trygge rammer. Avgjørelser som treffes i barnets sak, må alltid være til barnets beste. Hensyn til svak kommuneøkonomi eller frykt hos barneverntjenesten for at deres avgjørelser kan bringes inn for EMD domstolen bør aldri overstyre hensynet til ivaretagelse av barnet i den enkelte sak. Barns rett til medvirkning i egen sak må også ivaretas.
SV er bekymret for det høye tallet som at nesten 30 % har opplevd tvangssamvær med biologisk familie. All nyere forskning viser at barn som blir utsatt for krenkelse og vedvarende negativt stress, får psykiske og/eller fysiske konsekvenser senere i livet. Det er ikke kontinuitet og stabilitet i å stadig retraumatiseres, eller å få så sterke reaksjoner at man for ofte blir så satt ut av spill at man midlertidig mister ferdigheter og settes tilbake i utvikling. Fosterforeldre, som har et stort ansvar for barnet 24/7, har i dag ingen rett til å ivareta barnets sak. De er omsorgsutøvere med liten innsynsrett i barnets sak og uten klagerettigheter.
Fosterhjemmene trenger forutsigbarhet og trygghet for å ivareta omsorgen for barnet, at de selv slipper å bære juridisk og økonomisk risiko, og at de ikke er vingeklippede omsorgsutøvere. Når vi ser på tilbakemeldingene fra fosterforeldrene er det helt klart at det trengs en total omlegging på fosterhjemsfeltet med fokus på rettsikkerhet. Vi satser på at ny fosterhjemsmelding som er lovet i 2024, og de lovforslag som skal fremmes, vil ta tak i de nye regler som må til. Herunder må man se på hvordan barnevern og dommere ser på den biologiske families rett til å møte barnet, når så mange melder om tvang til møtet med biologisk familie. SV mener at alle barn må få medvirke i egen sak, og ingen barn skal tvinges til samvær.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Barn og foreldre har rett til familieliv med kvarandre, også etter ei omsorgsovertaking. Samstundes må ikkje barn bli utsett for ei urimeleg belastning. Å vege desse to omsyna mot kvarandre, og opp mot andre behov barnet har, kan vere ein vanskeleg balansegang. Barn har òg rett til å kjenne sine foreldre.
Som barne- og familieminister er eg opptatt av at barna får det samværet med foreldra sine som er riktig for dei til ei kvar tid. Samvær må bli fastsett på bakgrunn av individuelle vurderingar til det beste for barnet det gjeld.
Norge har fått ei rekke dommar frå Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) som konstaterte mellom anna at samværet i sakene var i strid med retten til familieliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Høgsterett har òg gjennom avgjerd i fleire barnevernsaker trekt opp føringar for norsk barnevernspraksis og slått fast at det har vore naudsynt å endre praksis på nokon områder.
Når det gjeld grad av samvær mellom barn og foreldre viser statistikk at det i snitt blir gitt meir samvær i dag enn for nokre år tilbake. Den gang hadde det utvikla seg ein uheldig praksis med standardisert fastsetting av samvær i for mange tilfelle. Det er noko som både EMD og Høgsterett peika på som kritikkverdig.
Etter dommane frå EMD og Høgsterett er det jobba på fleire plan for å komme dei rettslege føringane i møte. Mellom anna er samværsreglane endra i ny barnevernslov slik at samvær alltid skal fastsettast ut frå ei konkret vurdering av kva som er barnets beste. Det har òg blitt sett i verk fleire informasjons- og opplæringstiltak retta mot barnevernsektoren når det gjeld samvær.
I fjor kom Bufdir med nye retningslinjer for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertaking. Eg meiner det er positivt at det er kommen fleire verktøy som kan bidra til om at det blir sett meir riktig samvær som passar med behovet til det einskilde barnet. Vi kan ikkje følgje eit standardisert opplegg for kva som er riktig mengde samvær for det einskilde barn.
Eg vil understreke at samvær alltid skal vere til det beste for barna. Derfor er det viktig at barneverntenestene lyttar til kva barna sjølv vil i samværssaker og ein sikrar barns medverknad. Dette er det òg lagt vekt på i retningslinjene frå Bufdir. Barn sitt eige syn på kor mykje samvær dei ønsker, er eit førande prinsipp i fastsettelsen av samvær. Det vil seie at dersom barnet utrykker høg motstand mot samvær med foreldra, må barnevernstenestene vurdere situasjonen og sjå om det til dømes er noko som kan leggjast til rette på ei anna måte, eller om samværet må kraftig reduserast eller falle bort. Retningslinjene vil styrkje stillinga til både barn og foreldre ved at barnevernstenesta blir betre rusta til å gjere ei konkret vurdering av kor mykje samvær familien skal ha.
Det synast som barnevernstenestene gjennomgåande har vore gode til å følgje opp signala frå EMD og Høgsterett når det gjeld kva samværsordning det skal vere etter ei omsorgsovertaking. Det er bra, for målsettinga ved ei omsorgsovertaking er at barn og foreldre skal bli gjenforeina, og samvær er eit viktig verktøy for at barn og foreldre skal bevare og utvikle familiebanda mellom seg. Men omsynet til barna er det aller viktigaste. Det er viktig at vi ikkje får ei utvikling der samværet settast meir eller mindre automatisk høgt. Barn har rett til å kjenne sine foreldre, men dette skal aldri gå på bekostning av barnets beste.