Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til næringsministeren

Dokument nr. 15:3279 (2022-2023)
Innlevert: 28.09.2023
Sendt: 29.09.2023
Besvart: 10.10.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Regjeringen vil nå ta inn den norske solindustrien inn i Grønt Industriløft, slik MDG foreslo i Innst 8 S (2022-2023). I løpet av det siste året har imidlertid alle ansatte ved Norsun i Årdal blitt permittert, mens REC Solar har nedskalert virksomheten kraftig.
Mener statsråden at dette grepet vil være tilstrekkelig til å gjenreise virksomheten ved Norsun og REC Solar, og vurderer statsråden eventuelt andre grep for å sikre stabile langsiktige rammevilkår vilkår for den norske solindustrien?

Begrunnelse

I næringskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2023 (Innst 8 S (2022-2023)) fremmet komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen gjøre den norske solcelleindustrien til et særlig satsingsområde i Grønt industriløft."

Spørsmålsstilleren er glad for at regjeringen nå følger opp forslaget, men er usikker på om det å etablere solindustri som et innsatsområde i Grønt Industriløft er tilstrekkelig til å gjenreise den norske solindustrien som har hatt store problemer de siste årene.
Andre aktuelle tiltak kunne for eksempel vært å gjøre solcelleindustrien til et særlig satsingsområde i “Hele Norge eksporterer”-strategien, slik Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne foreslo i Innst 8 S (2022-2023), og å aktivt benytte IPCEI PV-samarbeidet for å sikre en sterk norsk posisjon i den europeiske verdikjeden for solcelleindustrien, slik Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og KrF foreslo i Innst 9 S (2022-2023).

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Grønt industriløft er regjeringens store industrisatsning. Grønt industriløft skal ta oss gjennom den største omstillingen norsk økonomi har sett i moderne tid. Vi skal bygge på vårt gode utgangspunkt fra forvaltning av rike naturressurser, industrielle kompetanse, regionale fortrinn og den norske modellen, og utnytte mulighetene som ligger i markedet for grønne produkter.
I det oppdaterte veikartet for Grønt industriløft trekker vi frem solindustrien som et eget innsatsområde, fordi vi ser hvor viktig denne verdikjeden er både i norsk, men særlig i europeisk og global sammenheng. Siden i fjor har solindustri og norsk solkompetanse fått økt betydning i en europeisk kontekst, som ledd i å redusere avhengigheten av russisk gass og for å gjøre Europa mindre avhengig av import av innsatsfaktorer til solenergi fra Kina. Solkraft har også fått økende betydning som energikilde i Norge.
Norske virksomheter er blant svært få produsenter av ingot og wafer utenfor Kina. De leverer høykvalitets silisiumprodukter som er avgjørende for å omdanne solenergi til elektrisitet. Disse industrianleggene har imidlertid behov for fornying, og har over tid hatt en krevende lønnsomhetssituasjon.
Solindustrien i den vestlige verden står i en brytningstid. A gjenoppbygge en konkurransedyktig verdikjede for solenergi i Europa vil kreve forsterket samhandling mellom de europeiske aktørene og utstrakt bruk av partnerskap. Norge har aktører med denne kompetansen, og som har tette koblinger til utenlandske virksomheter i verdikjeden. Vi vil kunne bruke våre partnerskap med EU til å realisere felles ambisjoner. Norske bedrifter er også godt posisjonert til å levere materialer, produkter og kompetanse for å møte EUs ambisjoner om økt autonomi på solenergiområdet. Norges partnerskap med EU og Tyskland danner en plattform for samarbeid for å integrere de norske bidragene til EU-satsingen. Norge har også inngått avtale med EU om å delta i EUs nye investeringsprogram lnvestEU, som gir næringslivet tilgang til finansielle instrumenter i en størrelsesorden vi ikke tilbyr gjennom vårt nasjonale virkemiddelapparat. I sommer fikk Norsun 600 millioner kroner fra EUs innovasjonsfond. De norske solvirksomhetene er med andre ord tett koblet sammen med utenlandske virksomheter i andre deler av verdikjeden, og det er ikke først og fremst hjelp til ytterligere internasjonalisering disse bedriftene har behov for.
Når Nasjonalt eksportråd i april anbefalte tre nye eksportsatsinger til «Hele Norge eksporterer»-strategien: design- og ferdigvareindustrien, helseindustrien og reiselivsnæringen, var dette på bakgrunn av en grundig prosess. For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag ble det av Nasjonalt eksportråd i fjor gjennomført en bred og åpen innspillsprosess med næringslivet om hva som bør bli strategiske eksportsatsinger fremover. Dette resulterte i over 70 innspill som omhandlet nærmere 20 sektorer. Om solindustrien på et senere tidspunkt blir foreslått som ny eksportsatsing, kan jeg forsikre om at dette eventuelt vil skje på bakgrunn av en grundig vurdering.
Regjeringen vil styrke kapitalvirkemidlene i Grønt industriløft, og samtidig sørge for at virkemiddelapparatet vris i en grønnere retning. Dette gjør vi gjennom å støtte opp under investeringer i selskaper, industribygg eller prosessutstyr. Vi legger også til rette for at staten kan gi markedsmessige lån for å finansiere flere prosjekter innenfor grønne verdikjeder, også i tidlige faser. Regjeringen har i forbindelse med Grønt industriløft foreslått å styrke innsatsen med 15 milliarder kroner i form av garantier, lån, egenkapital og tilskudd.
Det er likevel slik at det er privat kapital som skal lede an i det grønne skiftet. Regjeringen vil mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet gjennom internasjonalt konkurransedyktige ordninger for risikoavlastning. Staten har så langt bidratt gjennom blant annet at Nysnø har investert i Norsun og at vekstselskapet Siva har bidratt på finansieringssiden. Deretter er det viktig at selskaper etter hvert står på egne ben og oppnår lønnsom drift.
Veikartet for Grønt industriløft er et sentralt arbeidsverktøy for regjeringen og virkemiddelapparatet i realiseringen av ambisjonene om å satse i grønn retning, i en verden som ikke står stille, men tvert imot endres raskt. Ett av tiltakene, ved å ta inn solindustrien i Grønt industriløft, er at regjeringen vil invitere norsk solindustri og tilhørende forskningsmiljøer inn i en veikartprosess med mål om å levere en strategi innen utløpet av 2024.