Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:61 (2023-2024)
Innlevert: 08.10.2023
Sendt: 09.10.2023
Besvart: 13.10.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Kan statsråden redegjøre for i hvilken grad integreringskontrakt benyttes i den enkelte kommune, og ser statsråden potensial for å forbedre ordningen med integreringskontrakt?

Begrunnelse

Solberg-regjeringen gjennomførte en helhetlig reform av integreringspolitikken. Det ble innført en ny integreringslov, hvor det blant annet er stilt krav om at kommunen og den enkelte deltager skal inngå en integreringskontrakt samtidig som det utarbeides en integreringsplan. Kontrakten skal angi deltagernes langsiktige mål. Det er viktig at den enkelte innvandrer blir ansvarliggjort i forbindelse med integrering.
IMDi har utarbeidet en rekke veiledere for å sikre at det blir utarbeidet integreringskontrakt. Undertegnede har inntrykk av at det er ulik bruk av integreringskontrakt i ulike kommuner, og lurer derfor på om statsråden kan gi en oversikt over i hvilken grad integreringskontrakt benyttes, og om hun ser potensiale for forbedring av ordningen.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Integreringskontrakten er et virkemiddel som skal synliggjøre de gjensidige forpliktelsene mellom kommunen og deltakeren. Kontrakten skal inngås mellom kommunen og deltagere i introduksjonsprogram samtidig som det utarbeides en integreringsplan. Deltageren skal forplikte seg til å følge opp målene som er fastsatt i integreringsplanen. Kontrakten etablerer ikke rettigheter og plikter utover det som følger av loven.
Rettsvirkningene for deltakere som bryter sine forpliktelser ligger i andre deler av integreringsloven. Dersom en deltager ikke møter opp til det som er planlagt i introduksjonsprogrammet, trekkes det i introduksjonsstønaden. Ved omfattende fravær kan kommunen stanse programmet midlertidig eller permanent. Dette er de viktigste virkemidlene for å sikre at deltageren ansvarliggjøres for deltakelsen i programmet.
Det er gjort midlertidige endringer i flere lover for å sikre at regelverket er tilstrekkelig fleksibelt til at kommunene kan bosette mange personer på kort tid. Unntak fra kravet om å utarbeide integreringskontrakt er en av de midlertidige endringene Stortinget har vedtatt. Som det fremgår av Prop. 107 L (2021–2022) punkt 7.5.4, er det ikke vurdert som nødvendig å opprettholde kontrakten i situasjonen med høye ankomster og i stor grad unntak fra
deltakernes plikter. Bestemmelsen om integreringskontrakt gjelder derfor ikke for den største gruppen personer som bosettes og deltar i introduksjonsprogrammet nå.
Vi har satt i gang en følgeevaluering av de midlertidige endringene. Proba har fått oppdraget og vil blant annet se på hvordan de midlertidige endringene er brukt, hvilke virkninger de har og om noen av endringene bør gjøres permanente. Dette inkluderer integreringskontrakten. Gjennom denne evalueringen vil vi dermed få kunnskap om bruken og erfaringene med integreringskontrakten.