Svar
Lubna Boby Jaffery: Litteraturhusene er viktige møteplasser for litteraturformidling og offentlig samtale og debatt. De fleste litteraturhusene har også annen inntektsbringende virksomhet, og litteraturhusene regnes ikke først og fremst som et offentlig ansvar. Til tross for dette får litteraturhusene i Oslo, Skien, Fredrikstad, Trondheim og Bergen tilskudd over statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å fordele 12,6 mill. kroner til de nevnte fem litteraturhusene, noe som innebærer en økning fra saldert budsjett 2023. I tillegg fikk litteraturhusene i 2023 et engangstilskudd på til sammen 5,5 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen ønsker et åpent og inkluderende kulturliv der alle skal kunne delta. Vi vil bidra til å jevne ut forskjeller i samfunnet. Økonomi, bosted eller bakgrunn skal ikke være avgjørende for folks mulighet til å delta i kunst og kultur. Dette ligger til grunn for regjeringens fordeling av tilskudd over kulturbudsjettet, og det er styrende for hvordan vi fordeler spillemidler til kulturformål.
Gaveforsterkningsordningen ble finansiert over spillemidlene. Vi valgte å avvikle denne ordningen fordi vi mener at fordelingen av spillemidlene bør prioriteres av folkevalgte, og ikke være et resultat av private giveres preferanser. Vi kommer ikke til å etablere nye ordninger som skal kompensere for bortfall av gaveforsterkningsordningen. Men spillemidlene som tidligere gikk til gaveforsterkning, skal fortsatt gå til kulturformål. Vi vil at spillemidlene skal fordeles bredere, og nå ut til flere. Dette ligger til grunn for fordelingen av spillemidlene i 2023, der vi har prioritert å styrke kulturfrivilligheten, som kor, korps, sang, litteratur, teater og kulturrom.
Bibliotek, litteratur og leselyst henger sammen, og regjeringen har store ambisjoner for dette feltet. Vi vil gjøre litteraturen mer tilgjengelig for folk i hele landet, og stimulere til lesing og leselyst. Kultur- og likestillingsdepartementet gir tilskudd til en rekke tiltak som bidrar til å styrke norsk litteratur. Kulturrådets innkjøpsordninger er blant de mest sentrale. I 2023 styrket vi innkjøpsordningen for sakprosa med 10 mill. kroner. I budsjettet for 2024 foreslår vi å styrke litteraturstøtteordninger i Kulturrådet med 7 mill. kroner fordelt på skolebibliotekordningen og produksjon og innkjøp av nye, norske tegneserier. Dette må ses i sammenheng med regjeringens kommende leselyststrategi, som Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om.
Bibliotekene spiller en særskilt rolle i denne sammenhengen. Vi styrker bibliotekene og bidrar til at folk over hele landet får et bedre bibliotektilbud. Jeg la nylig fram en utvidelse av den nasjonale bibliotekstrategien. Denne skal bidra til å styrke bibliotekenes arbeid med leselyst og litteraturformidling, og styrke arbeidet med digital infrastruktur i bibliotekene. Departementet har fordelt 54,7 mill. kroner av spillemidlene i 2023 til å styrke bibliotekene ved å følge opp tiltak i bibliotekstrategien. Dette innebærer en økning på 5 mill. kroner.
Tidligere denne måneden ble en ny og utvidet bokhyllaavtale presentert. Avtalen er inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, og vil gi den norske befolkningen digital tilgang til 400 000 bøker som er utgitt i Norge fram til og med 2005. Dette utgjør 175 000 flere bøker enn i dag, og bøkene vil gjøres tilgjengelige via Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Ingen andre land i verden kan tilby et bedre digitalt bibliotek for sine innbyggere, og jeg antar at spørsmålsstiller, som tidligere har engasjert seg i saken, støtter at regjeringen har prioritert dette.