Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:171 (2023-2024)
Innlevert: 19.10.2023
Sendt: 19.10.2023
Besvart: 23.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvordan vil regjeringen sikre at de relokaliserte fra Italia, Hellas og Kypros har et reelt beskyttelsesbehov?

Begrunnelse

Regjeringen har besluttet å delta i en frivillig relokaliseringsordning i Europa, og derfor ta imot 200 asylsøkere til Norge. Undertegnede forstår det slik at de 200 relokaliserte skal føre til en tilsvarende reduksjon av kvoteflyktninger. Kvoteflyktninger gjennom FN-systemet har et avklart beskyttelsesbehov. Personer som har migrert over Middelhavet har i varierende grad behov for beskyttelse. Norge må bruke ressursene på å hjelpe mennesker som faktisk har et reelt beskyttelsesbehov. Det bør også legges til rette for å hente personer med et begrenset behov for familiegjenforening.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Norge har i år deltatt i den midlertidige, frivillige solidaritetsmekanismen (Voluntary Solidarity Mechanism) for relokalisering av asylsøkere fra middelhavsland med store irregulære ankomster av migranter. Mekanismen ble initiert av Europakommisjonen i juni i fjor.
Norge satte av 200 plasser på årets kvote for overføringsflyktninger og annen byrdedeling til dette. Plassene ble fordelt på 75 plasser hver til Italia og Hellas, og 50 plasser til Kypros. Mens plassene for asylsøkere i Hellas og Kypros er fylt opp, klarte Italia bare å fremme søknader for to personer som var i tråd med kriteriene Norge hadde satt.
Siden plassene ble tatt fra kvoten satte vi kriterier om at aktuelle kandidater for relokalisering måtte være fra land med høy sannsynlighet for innvilgelse av asylsøknad. I instruksen departementet sendte til UDI (GI-17/2022 Relokalisering av asylsøkere til Norge – midlertidig solidaritetserklæring for middelhavslandene) fremgikk det at aktuelle nasjonaliteter var Syria, Somalia, Jemen, Eritrea, statsløse og Tyrkia. Innenfor disse landgruppene ville vi prioritere enslige mødre, kvinner, familier med mindreårige barn og/eller personer med bånd til Norge.
Fordi Italia bare fant to kandidater som var aktuelle å vurdere, gitt våre kriterier, orienterte jeg EUs innenrikskommisær, Ylva Johansson, om at vi vil bruke de rundt 75 ubrukte relokaliseringsplassene til ordinær gjenbosetting av flyktninger.
I forslaget til Pakten om migrasjon og asyl som nå forhandles om i EU, er det forslag om muligheter for relokalisering av asylsøkere i noen situasjoner som del av en solidaritetsmekanisme. Norge bindes ikke av denne solidaritetsmekanismen, men det legges opp til at vi skal ha mulighet til å delta frivillig. Dette vil vi vurdere senere i prosessen. Først må arbeidet med pakten ferdigstilles i EU.