Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:196 (2023-2024)
Innlevert: 20.10.2023
Sendt: 23.10.2023
Besvart: 27.10.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Er det regjeringens foreløpige politikk at Norge skal verne minst 30 prosent av sine hav- og landområder i tråd med naturavtalen innen 2030, og hvis det ikke skal vernes minst 30 prosent i Norge, hvilke land mener statsråden da at skal stå for størsteparten av vernet i verden?

Begrunnelse

Norge forpliktet seg i 2022 til et globalt mål om å verne 30 % av verdens hav og landområder. Dette vernet skal være representativt. Hvor mye hvert enkelt land skal verne beror på forutsetningene landene har for å ta vare på natur. Land som Brasil vil for eksempel forventes å verne langt mer enn 30 % av sine landområder, og land som Singapore vil på den annen side ikke nødvendigvis ha like gode muligheter til å verne 30 % av sine landområder. For Norges del vil det være klare internasjonale forventinger til at vi verner minst 30 % av våre hav- og landområder ettersom vi er et naturrikt land med svært viktige naturområder, spesielt til havs, for verdens natur. Hvis ikke vi verner 30 % av vår natur lover det svært dårlig for viljen til andre land i sør om å gjøre det samme.
Regjeringen har kommet med svært sprikende meninger om hvorvidt Norge skal verne minst 30 % av sin natur eller ikke. Klima- og miljøministeren uttalte under Debatten 17.10.22 at målet om 30 % vern var et globalt mål som Norge skulle bidra til at ble oppnådd. Han svarte ikke på om vi skulle verne minst 30 % av våre landområder. Dette følger Olje og energidepartementets uttalelser i stortingsmeldingen for havbunnsmineraler som ble lagt frem i juni i år hvor det uttales:

«Departementet vil her bemerke at målet er globalt, hvilket innebærer at det ikke vil kreves at 30 prosent av norske land- og havområder bevares.»

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold, eller naturavtalen, ble vedtatt 19. desember 2022 i Montreal i Canada på det 15. partsmøtet under FNs konvensjon om biologisk mangfold. Avtalen er et svar på utfordringer og drivere for tap av natur påvist av det internasjonale Naturpanelet. Avtalen fastsetter 4 langsiktige mål frem mot 2050, og 23 mål frem mot 2030. Målene handler om hvordan vi skal oppnå bærekraftig forvaltning av natur og bekjempe årsakene til nedbygging og skade på natur. Ett av målene er at minst 30 prosent av verdens areal på land og i havet er bevart gjennom vern eller andre effektive arealbaserte bevaringstiltak innen 2030.
Målene i naturavtalen er globale. Det gjelder også målet om minst 30 prosent bevaring. Det vil si at det er verdens land i fellesskap som skal oppnå målet, gjennom de enkelte landenes nasjonale politikk, sammen med internasjonale initiativer. Den globale naturavtalens suksess avhenger dermed av at hvert enkelt land bidrar.
Naturavtalen legger opp til at alle land skal legge fram oppdaterte handlingsplaner for naturmangfold innen neste partsmøte til konvensjonen høsten 2024. Handlingsplanene skal beskrive hvordan landene skal bidra til å gjennomføre de globale målene. Alle land forventes å utforme nasjonale mål, tiltak og virkemidler som bidrar til å oppfylle de globale målene.
Gjeldende norsk handlingsplan for naturmangfold er stortingsmeldingen Natur for livet (Meld. St. 14 (2015 – 2016)). Regjeringen har besluttet at Norges oppfølging av naturavtalen skal legges frem i form av en stortingsmelding i 2024. Stortingsmeldingen vil være Norges nye handlingsplan for natur. Meldingen vil også være regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak fra mai 2021, hvor Stortinget ba

«regjeringen komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av det globale rammeverket for naturmangfold på egnet måte så fort som mulig etter at rammeverket er på plass».

I dag har Norge vernet 25,9 prosent av landarealet dersom vi regner med Svalbard og Jan Mayen (17,6 prosent av fastlandet og 69,1 prosent av landarealet på Svalbard og Jan Mayen). Videre har vi vernet om lag 4,5 prosent av norske havområder ved fastlandet, Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya. Andre effektive arealbaserte bevaringstiltak teller også med i det globale målet om minst 30 prosent bevaring. I Norge har vi flere typer av slike arealbaserte bevaringstiltak, som altså ikke er formelt områdevern, som her er aktuelle. Det er foreløpig ikke estimert presist hvor store arealer dette omfatter for Norges del. I gjeldende handlingsplan (Meld. St. 14 (2015-2016)) er nøkkelbiotoper i skogbruket, vernede vassdrag, nasjonale laksefjorder, samt visse virkemidler i fiskeriforvaltningen, nevnt under omtalen av andre effektive arealbaserte bevaringstiltak under det daværende Aichimål 11 om 17 prosent bevaring.
Naturen fortjener et høyt ambisjonsnivå. I likhet med Parisavtalen, er naturavtalen laget slik at alle land skal bidra til å nå målene i avtalen. Akkurat hvordan Norge skal bidra til å nå de globale målene, inkludert målet om minst 30 prosent bevaring, vil vi avklare gjennom arbeidet med stortingsmeldingen. Den jobber vi med nå. Resultatet av dette arbeidet vil vi presentere i stortingsmeldingen.