Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:240 (2023-2024)
Innlevert: 26.10.2023
Sendt: 26.10.2023
Besvart: 01.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Når nå lyslag i Lofoten varsler at de kan risikere å slukke lysene langs en strekning tett trafikkert av tungtransport, uerfarne turister på vinterføre og langs veier uten oppgradering fra E10; hva kommer regjeringen til å gjøre for å sikre tilstrekkelig lys og trafikksikkerhet langs den sterkt trafikkerte E10 i Lofoten, og vil regjeringen gripe inn for å presisere overfor eltilsynene at trafikksikkerhet og veiledningens punkt om å fravike krav om måling og ombygging bør fravikes der hvor trafikksikkerheten forringes?

Begrunnelse

I Lofoten er mange av gatelysene driftet av frivillige lyslag. Disse lagene har siden 60-tallet, i mange tilfeller, driftet lysene i tettsteder og bygder. I den siste tiden har det i lokalavisen Lofot-tidende pågått en debatt om at det lokale eltilsynet arbeider med å gjennomføre kontroller av anleggene. Det er positivt at tilsynet kontrollerer elsikkerheten ved lavspenningsanlegg, men prosessen kan også føre til at majoriteten av lys i de tre kommunene må stenges. For eksempel har Sund Lyslag, ei bygd på 200 innbyggere, fått et prisoverslag på 1.2 millioner for nyinvesteringer i anlegget. Lyslaget har driftet lysene i mange tiår Det er viktig at elektriske anlegg følges opp, men det er også viktig at trafikksikkerheten langs våre veier er god. Lys langs veiene gir et viktig bidrag til trygghet for myke trafikanter.
I kommuner med dårlig økonomi har frivillig drifting av lyslagene ført til at mange flere bygder og mange flere lys har kunne vært tent enn dersom kommunene har måtte overta lysene. Dette har bidratt positivt til trafikksikkerhet og trivsel i stedene de gjelder. Imidlertid kan det se ut som om bl.a. store deler av E10 i Lofoten kan bli liggende helt uten lys. Siden staten har ansvaret for Europaveiene mener vi i SV også at staten har ansvaret for sikkerheten langs veiene. Dette inkluderer også at staten har et ansvar for å sørge for lyspunkter og trafikksikkerhet langs europaveiene.
Slik vi oppfatter dette det en veiledning fra NVE som har ført til de nye kravene. I veiledningen står det bl.a.:

"Det vil være nettselskapets oppgave å vurdere krav om måling i hvert enkelt tilfelle. Hvorvidt kostnadene blir urimelig store må vurderes i hvert enkelt tilknytningspunkt på bakgrunn av kostnadene ved målerinstallasjon, ombygging av anlegget og forbruket i tilknytningspunktet. Et krav fra nettselskapet om tilrettelegging av måling i eksisterende umålte anlegg, må sees i forhold til en eventuell helhetlig ombygging av slike anlegg for å sikre en kostnadseffektiv overgang til et korrekt måleregime."

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er veieieren som har ansvaret for å vurdere behovet for belysning på den konkrete veistrekningen. Krav til veibelysning er gitt gjennom Statens vegvesens veinormaler. Belysning har betydning for trafikksikkerhet, fremkommelighet, tilgjengelighet, trygghet, trivsel og opplevelse. Om en strekning skal etableres med veibelysning vurderes konkret blant annet ut ifra trafikkmengder på strekningen. Det vil derfor være Statens vegvesen som må vurdere nærmere behovet for belysning på den aktuelle strekningen (E10).
Det er krav om at all kraft som en kunde tar ut fra nettet i utgangspunktet skal måles. Dette gjelder uavhengig av hva kraften brukes til. I utgangspunktet bør alle sluttbrukere, inkludert veilys, bli målt etter faktisk forbruk for å kunne sikre en effektiv kraftomsetning. Avregning av kunder basert på faktisk målt energiforbruk vil gjøre kunden ansvarlig for eget energiforbruk, og bidra til å synliggjøre effekten av tiltak som reduserer energiforbruket.
For enkelte veilys vil det imidlertid være hensiktsmessig å finne alternative måter å fastsette en kundes energiforbruk på, dersom kostnader ved målerinstallasjon og tilrettelegging blir urimelig store i forhold til det faktiske forbruket. Det vil være nettselskapets oppgave å vurdere krav om måling i hvert enkelt tilfelle. Hvorvidt kostnadene blir urimelig store må vurderes i hvert enkelt tilknytningspunkt på bakgrunn av kostnadene ved målerinstallasjon, ombygging av anlegget og forbruket i tilknytningspunktet. Et krav fra nettselskapet om tilrettelegging av måling i eksisterende umålte anlegg, må sees i sammenheng med eventuell helhetlig ombygging av slike anlegg for å sikre en kostnadseffektiv overgang til et korrekt måleregime. Ved uenighet mellom nettselskapet og veilyseier om krav til måling, kan saken bringes til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) for avgjørelse.