Begrunnelse

Kjøp av seksuelle tjenester er ikke et offerløst lovbrudd, men det er det i følge dagens lovverk. At den prostituerte ikke har status som offer usynliggjør dem fra sakens kjerne, og fremstiller kjøpet som om det kun har en samfunnskonsekvens og ikke konsekvens for individet som har blitt bestikket til å samtykke til sex. Ved status som offer i straffesaker har man krav på flere rettigheter i saken, som informasjon om etterforskningen, anke og erstatning. Dette er rettigheter prostituerte i dag ikke har, noe som frakobler dem helt fra straffeprosessen. Kjøp av seksuelle tjenester er forbudt som et verktøy for å kneble prostitusjonsindustrien, men også fordi kjøp av samtykke fjerner samtykke i seg selv. .
Begrepet "offerløs kriminalitet" eller "kriminalitet uten et offer" brukes for å karakterisere forbrytelser som gambling, pornografi, narkotika og prostitusjon der vanligvis ingen av de involverte partene angir en klage til politiet .Disse forbrytelsene anses som offerløse fordi deltakerne frivillig utveksler varer og/eller tjenester og kanskje ikke ser seg selv som ofre eller lider av utnyttende transaksjoner, og derfor ikke klager. Fra denne definisjonen kan man identifisere tre elementer som er essensielle for at en bestemt handling skal anses som en offerløs forbrytelse. For det første bør utveksling av tjenester eller varer være enighet eller gjensidig avtalt. For det andre bør personer som er involvert i transaksjoner ikke se seg selv som ofre, og til slutt bør deltakerne ikke klage.
Man kan ikke si at prostituerte faller innenfor den overnevnte definisjonen. Prostitusjon baserer seg i hovedsak på en kjønnsbasert diskriminering av kvinner som gjør kvinner sårbare for vold og seksuelle overgrep. I tillegg bærer prostitusjon ofte preg av mennesker i en sårbar livssituasjon. Prostituerte er dermed offer for et seksuelt overgrep, som ikke ivaretas i dagens lovverk.