Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til samferdselsministeren

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): I forbindelse med K5-prosjektet (Arna-Stanghelle) har det blitt foreslått å dumpe overskuddsstein i Osterfjorden. Denne planen har vakt bekymring, spesielt med tanke på miljøkonsekvensene.
Hvilke alternative løsninger for håndtering av overskuddssteinen har blitt vurdert, finnes det ingen andre alternativ?

Svar

Jon-Ivar Nygård: Ny veg og jernbane mellom Arna og Stanghelle må legges i fjell for å gjøre E16 og Bergensbanen sikker på strekningen. Tiltaket er planlagt som tre 8-10 km lange tunnelstrekninger for veg og bane i et område med særdeles knappe areal til anleggsdrift og lagring av masser. Hensynet til effektiv tunneldrift, trafikksikkerhet, trafikkavvikling, lokalsamfunn og klimagassutslipp gjør at det for hver av strekningene er planlagt anleggstverrslag til Sørfjorden.
Statens vegvesen og Fellesprosjektet Arna-Stanghelle arbeider kontinuerlig med optimalisering for å begrense masseoverskuddet. Prosjektet regner med å kunne gjenbruke 1 mill. kubikkmeter av steinmassene i anlegget. Ytterligere 1 mill. kubikkmeter er planlagt plassert i landdeponi innenfor prosjektområdet. Videre er det inngått intensjonsavtale med lokalt steinknuseverk om leveranse av inntil 1,6 mill. kubikkmeter stein til deres anlegg for gjenbruk. Resterende overskudd må håndteres på annen måte.
Prosjektet har over lang tid arbeidet med å finne samfunnsnyttig bruk av disse overskuddsmassene. Kriterier for samfunnsnytte er at kostnader, klimagassutslipp og miljøvirkninger må være akseptable. Resultatet av arbeidet er at sjødeponi vurderes som det beste og eneste realistiske alternativet for større deler av tunnelmassen. Med bakgrunn i dette har Fellesprosjektet Arna-Stanghelle søkt Statsforvalteren i Vestland om sjødeponering etter forurensningsloven (§§ 11 og 32) for inntil 9 mill. kubikkmeter tunnelstein. Statsforvalteren har 19.6.2023 gitt tillatelse med vilkår.
Sammenlignet med andre alternativer, gir sjødeponi betydelig lavere klimagassutslipp og akseptable miljøvirkninger i anleggsfasen, samt lavere kostnader og prosjektrisiko. Konsekvensutredningen viser at det ikke er permanente konsekvenser av betydning. Undersøkelse av tidligere tunnelsteinfylling i Sørfjorden viser at stedbundne marine arter etter relativt kort tid vil reetableres. Helt sentralt i søknad og tillatelse er at prosjektet har utviklet et nytt lukket nedføringssystem som hindrer utslipp og spredning av finstoff og nitrogen i de øvre vannlagene i fjorden. Løsningen er dokumentert med blant annet strømmålinger og spredningsmodellering, samt vitenskapelige modellforsøk i samarbeid med Universitetet i Dundee. I anleggsgjennomføringen forutsettes det et omfattende miljøovervåkingsprogram som skal sikre at deponeringen skjer med minst mulige miljøvirkninger og innenfor vilkårene som er gitt.
Gjennom arbeidet med å finne samfunnsnyttig bruk av overskuddsmassene, ble det gjennomført en nasjonal og internasjonal utlysing som førte til dialog med store og små aktører i inn- og utland. Statens vegvesen v/Fellesprosjektet Arna-Stanghelle tok videre kontakt med selskaper innen stein og shipping og kommuner på Vestlandet. Gjennom dialog med Bergen kommune ble det avklart at stein fra prosjektet ikke er aktuell til utfylling i sjø ved Dokken i Bergen sentrum. Massene er heller ikke egnet for mineralutvinning. Konsekvensutredningen viser at det er ubetydelige mengder av mineralressurser i planområdet.
Utlysingen og senere dialog med enkeltaktører viste at det er liten realisme i de aller fleste innspillene, herunder eksport av steinmasser. Kriteriene for samfunnsnytte er ikke oppfylt. Krevende og kostbar transportlogistikk og tidsbindinger til eksterne mottakere ville gitt svært høy prosjektrisiko. Tunneldriften må gå kontinuerlig og det er ikke areal til vesentlig mellomlagring eller sortering av stein. Om alt skal sendes bort med skip eller lekter setter det store krav til koordinering, sikker logistikk og kapasitet hos mottaker. Det er også viktig å påpeke at produktet «tunnelstein» ikke er det samme som stein produsert i ordinære dagbrudd av kommersielle aktører. Usortert tunnelstein inneholder mer finstoff og en relativt liten andel stor stein som er det som er etterspurt i Europa. Det vises også til tidligere svar på skriftlige spørsmål, hhv. nr. 920 (2020-2021) og nr. 923 (2020-2021) om samme sak.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til samferdselsministeren

Spørsmål

Svar