Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:1197 (2023-2024)
Innlevert: 09.02.2024
Sendt: 12.02.2024
Besvart: 20.02.2024 av energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil statsråden anmode deltagerne i Snøhvit lisensen vurdere mulighetene for å etablere et tiltak som kan bidra med 3,3 TWh ny kraftproduksjon og 381 MW ny effekt i Finnmark, tilsvarende det økte kraft og effektbehovet som følger av at Melkøya har fått konsesjon til å elektrifisere LNG produksjonen og gjennomføre Snøhvit Future, eller vil statsråden sikre nødvendig elektrisk kraft og effekt i Finnmark også etter 2030 på andre måter?

Begrunnelse

Stiftelsen European Green Table la 6. februar frem en rapport på bakgrunn av regjeringens vedtak om å elektrifisere Melkøya LNG og gjennomføring av Snøhvit Future.
Rapporten viser at regjeringens Kraft- og Industriløft ikke vil tilføre Finnmark og Troms 3,3TWh ny kraft, tilsvarende det økte forbruket på Melkøya. I tillegg vil regionen ikke bli tilført balansekraft, noe som vil svekke effektbalansen. Kombinasjonen av for lite ny kraft (kWh) og ingen tiltak for ny balansekraft (MW) vil bli svært utfordrende for hele Finnmark og spesielt utfordre etablering av annet nytt næringsliv i regionen., gitt prioriteringen av Melkøyas behov.
Samtidig ser vi at alle regjeringens tiltak er avhengig av konsesjoner til ny vindkraft og nytt høyspentnett, noe som kan medfører lang tidsbruk.
For å ivareta økt kraftbehov og effektbalansen viser rapporten at etablering av et flytende gasskraftverk med karbon fangst og lagring ville sikre elektrisk kraft og effekt til Finnmark og vært den absolutt beste og mest samfunnsøkonomiske løsningen.
Rapporten konkluderer med at elektrifisering av Melkøya, uten at kraft og effektbalanse blir opprettholdt, kan gi innbyggerne i Troms og Finnmark en årlig økt strømregning på 5,6 milliarder kroner fra 2030.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Departementet godkjente 8. august 2023 endret utbyggingsplan for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG, og ga konsesjon til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn transformatorstasjon i Hammerfest og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya.
Det er satt som vilkår at rettighetshaverne tidligst 1. januar 2030 kan øke sitt effektuttak utover det de har rett til å ta ut i dag, med mindre departementet bestemmer noe annet. Rettighetshaverne la i sine planer opp til at omlegging til full drift med kraft fra nettet ville skje i løpet av 2028. Utsettelsen gir bedre tid til å styrke kraftsystemet i regionen.
Videre har vi lagt til grunn at dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier det, vil departementet før 1. januar 2030 gå i dialog med rettighetshaverne for å finne avtalebaserte løsninger for å sikre periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til utløpet av konsesjonen på anlegget i 2033. Det er satt vilkår om at rettighetshaverne skal medvirke til en slik avtalebasert løsning. En avtalebasert løsning kan for eksempel være at rettighetshaverne driver anlegget i særlige perioder eller at staten overtar anlegget. En vurdering av behov for en slik løsning vil skje senest i 2028.
Regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark ble lansert samtidig med godkjenning av utbyggingsplanen og at det ble gitt konsesjon til nødvendige nettiltak. Regjeringen har som mål at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 skal øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG og at ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt at det gis konsesjoner. I forbindelse med NVEs oppfølging av kraft- og industriløftet, er det varslet, meldt eller konsesjonssøkt mulige kraftprosjekter i Finnmark med en samlet effekt på over 9000 MW, det vil si mye mer enn den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG og mye mer enn det vil være mulig å koble på nettet selv med de planlagte nettforsterkningene. Mye av dette vil derfor ikke bli realisert, men tallene viser at det er et stort potensial og stor interesse for å bygge ut ny kraft i Finnmark. Jeg mener derfor det vil være mulig å finne prosjekter med akseptable virkninger for relevante interesser, herunder reindriftsnæringen, og at det vil være realistisk å få på plass kraftproduksjon som tilsvarer det økte uttaket til Hammerfest LNG.